Lyst til å bli rik?
Tja, hvem har ikke det. I hvert fall har mange lyst til å
tjene noen ekstra kroner på en lettvinn måte. Selv har jeg prøvd både Lotto,
Langoddsen og tipping, uten at det har gitt noe overskudd, annet enn i
statskassa. Men i dag fikk jeg høre en fantastisk, morsom og inntektsbringende
historie, som garantert virker.
Er for tiden på Dana Cup med dattera mi, og i den
forbindelse måtte jentene gjøre en innsats i forkant for å finansiere turen.
Flere av jentene skrev brev som de puttet i postkassene i nabolaget med ønske
om å samle inn flasker slik at de kunne tjene noen penger på panten. En av jentene på laget syntes ikke responsen på dette var allverden, selv om hun fikk inn noen tomme halvannenlitere på tiltaket. Og det var nok da hun stilte seg spørsmålet: Hvordan kan jeg tjene noe ekstra på dette? Ideen og løsningen er like enkel som den er genial. Hver dag tok nemlig jenta med seg en, men bare en halvannenliter, fylt med vann til skolen. I spisefri drakk hun den opp, og på veien hjem gikk hun innom KIWI eller bensinstasjonen på Grasmyr og pantet denne ene flasken. Lappen på panteautomaten viste 2,50 og da hun gikk til kassen, måtte de selvsagt runde oppover. Dag etter dag i flere måneder gjorde hun det samme, og hver gang måtte kassabetjeningen betale ut 3 kroner. Til slutt hadde hun finansiert sin del av Dana Cup-billetten:)
Men ikke nok med det; personlig tipper jeg på at dette kommer til å forandre verdien på panten til halvannenliteren. Og selv om jeg er dårlig i tipping, tror jeg at dette tipset går inn:)
Langtidssparende hilsen
Robban
Stakkars Kim Wold….
Stathelle-trener Kim Wold er kjent for å kunne bruse litt
med fjærne. Fighten med fotballkretsen og Erik Holtan er et godt eksempel på
det. Kim var ikke videre imponert over måten kretsen håndterte uttaket av
spillere til kretslagene og sa klart i fra hva han mente om det. Slikt blir det
overskrifter i PD av. Også mot jentene på Stathelles jentelag kan han buldre
litt, men dette går ikke bare en vei. Jentene er ganske så flinke til å ta
igjen og som regel tvinner de han enkelt og greit rundt lillefinger’n.
At Kim i Dana Cup enkelte ganger må gi både gule og røde
kort er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Med et helt klasserom fylt av
13-år gamle jenter fulle av hormoner og 14 år gamle gutter i naboklasserommet
er det ikke alltid like lett å få oppmerksomhet. Og etter en slik utblåsing kan
det være godt å få seg en god natts søvn. Problemet for Kim var bare at det
fikk også luftmadrassens hans i løpet av natta. Da han la seg, ruvet han høyt
over hjelpetrener Jarle på sin triple oppblåsbare luftmadrass. Da han våknet
klokka ett på natta, lå han på murgulvet. Vittige tunger mente at han over
natta var blitt degradert til assistenttrener….
Etter en slik natt er det ganske naturlig å blåse seg litt
opp. Etter mye styr, noen mindre pene ord og mange runder med gaffatape, var
madrassen like fin. Not! Utpå dagen var den nemlig like flat som Danmark.
Til slutt måtte han krype til korset og kjøre ned på Jysk
for å kjøpe ny madrass. Problemet endelig løst – trodde Kim. Men det er her
jentene og ass. coach Jarle Jacobsen kommer inn i bildet. Etter at Kim hadde
blåst opp den nye madrassen, måtte han et nødvendig ærend. Og vips så Jarle
sitt snitt til å bytte den gamle madrassen tilbake.
Etter en time hadde Kims «nye» madrass like lite luft som
den gamle. Påny prøver Kim å blåse den opp, men det samme skjer. Lufta siger
ut, og nå begynner det å nærme seg natt. Det er heller ingen overdrivelse å si
at lufta også er i ferd med å sige ut av Kim. Ryktet om lureriet rundt Kims
madrass begynner etter hvert å nå de andre Stathelle-lagene på skolen. Til
slutt vet alle, bortsett fra Kim, om hva som er i ferd med å skje. Blir ganske
så morsomt og fornøyelig å være vitne til at Kim går rundt og banner den nye
madrassen opp og ned, når alle han forteller det til, vet at han ligger på den
gamle.
Natta nærmer seg, og til slutt bestemmer Kim seg for at han
vil sove på gulvet. Siden ingen orker en Kim med to netter uten søvn, bestemmer
Jarle seg for å ta med madrassen og samle jentene og etter hvert også
guttelagene til Stathelle ute i skolegården. Kim blir kalt ut og får beskjed om
å legge seg på madrassen. Her får han overrakt den nye madrassen fra jentene,
og spøken blir avslørt for en meget overrasket, perpleks, irritert og
lattermild jentetrener. Selvsagt til stor forlystelse for alle som står rundt.
Vi kan trygt si at det er deilg å være norsk i Danmark –
bortsett fra for Kim…
Undertegnede tror imidlertid ikke siste ord er sagt i denne
saken. Det er nemlig lovet en grusom hevn og Jarle ligger faktisk og sover med
løpeskoene på – bare sånn i tilfelle!
Luftig hilsen
Robban
Hjelp, jeg har fått hormonallergi!
I utgangspunktet har jeg ikke noen form for allergier, men
her nede i Dana Cup er jeg tydeligvis i ferd med å utvikle et eller annet. Det
svever noe i luften i Hjørring som ikke er mulig å unngå. Det minner veldig om bier
og blomster og kalles selvsagt hormoner. De gir seg store utslag i blant annet
innøvde sjekketriks, flexing av pubertale muskler, minimale olahotpants, låta Motherfuckers
på digre boomblasterne - og ikke minst flørting på et nivå som får voksne menn
og kvinner til å blekne og rødme som det danske flagget.
Her nede er det f. eks helt naturlig for en gutt i
14-15-årsalderen å gå bort til en vilt fremmed jente å si: Du er deilig, du.
Helt dagligdags. Uten å rødme. Nesten som å bestille en pizza på Sjøloftet. Og jenta svarer: Tusen takk. Og så går
gutten. Selvsagt blir det litt fnising i jentegjengen etterpå og mye hå, hå, hå
og klapping på skuldra, når gutten kommer tilbake til kompisene. Men likevel. Enten
så husker jeg dårlig, blitt gammel eller mest sannsynlig begge deler, men holdt
vi på slik for 30 år siden? Gikk vi ikke litt lenger rundt grøten før vi satte
inn forførerprogrammet? Jeg bare spør?
Hormonkjøret gir seg også utslag på den verbale skalaen. Det
er lissom ikke måte på hvordan ungdommen nå til dags skal eie både det ene og
det andre, ass. Når de vinner kamper er livet seff både nice (uttales naiiiise)
og chill – og fandens oldemor, spør du meg. Og for ikke å snakke om LOL, TGIF
og sææææærlig YOLO. Og hvis du ikke skjønner hva jeg snakker om, er du kanskje
en bitch, for alt hva jeg vet. Men for guds skyld, som voksen må du ikke være
kul og ta i bruk disse uttrykkene. Kroppsspråket og ikke minst 13 års gamle
jenters himling med øynene, får deg til å føle deg som en skikkelig olding.
Prøver du å hente deg inn med egne uttrykk fra 80-tallet som sos og freak, blir
du skikkelig dissa.
Noe av det mest ukule en voksen kan begi seg ut på, er å
danse til dagens pop-musikk, som sikkert ikke heter pop-musikk lenger. Noen av
oss, det vil si Kim Wold og Jarle Jacobsen prøvde nemlig å leke rytmedoktorer
etter sangen I’m too sexy and I know it. Falt ikke helt i smak, kan man si. Når
15 tenåringsjenter setter verdensrekord i himling med øynene samtidig, er du
Bambi på glattisen.
Da er det mye stiligere å sette seg sammen bak i bussen,
sette boomblasteren på full guffe, med samme sang, flekke av seg drakta, sveive
den rundt hodet og synge: I’m too sexy and I know it. Og på toppen av det hele
spørre undertegnede om jeg kan sette bildet i PD.
Klabbert!
Driiitkul hormonallergisk hilsen, lissom
Robban
Robban
PS! En av guttene i Stathelle-følget fikk spørsmål fra noen
jenter om de kunne få nummeret hans. Svaret var: Jeg husker ikke og det er synd
for dere…..;)
Himmel og helvete
Den ene dagen kvalifiserer alle Stathelle-lagene seg til
A-sluttspillet, den neste ryker alle ut. Og for jentelaget på verst tenkelig
måte – straffesparkkonkurranse. Og for et press på jentene. 300 mennesker rundt
en egen straffesparkarena. Fem spillere blir mer eller mindre plukket ut og må
rusle dørstokkmila fram til krittmerket. Det handler om nerver, press, flaks,
gode redninger, snørr, tårer, sinne, jubel, buing, banning, og fortvilelse.
Noen scorer, noen bommer, men Stathelle går ikke videre. Det gjør et jublende
Hjørring-lag.
Tilbake står en nærmest felles gråtende Stathelle-gjeng.
Stathelle-publikummet, godt over 100 stykker, trenere, og spillere har alle
tårer i øynene. Der og da er alt et stort, tomt og sort hull. Hvorfor bommet
akkurat jeg?, Hvorfor skøyt jeg i det hjørnet? Hvorfor scoret jeg ikke kampen?
Hvorfor måte jeg ta straffe? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?? Ingen er flinkere til
å bebreide seg enn 13 år gamle jenter, men så skjer det som er så fantastisk
med lagidrett.
På samme måte som det var sydlandske tilstander på bussen,
med allsang, klemming, high fives da 12- og 14-åringene kjørte hjem etter
avansement, begynte jentene, trenere og publikum å trøste hverandre. Trener Kim
Wolds ord før kampen om at man vinner sammen, taper sammen og ingen er syndere
på en straffesparkkonkurranse viste seg i praksis. Alle jentene fikk klapp på
skuldra, en klem og noen tørket tårene på hverandre. Og selv om ord og omtanke
der og da ikke virker som trøst, virker det liksom likevel. Den lille
sorgprosessen er i gang og det er mange om å dele de triste tankene. Selv om
drømmen om semifinalen glapp og gårsdagens himmel i dag ble til helvete, er det
lysere tider i vente.
Likevel er det nok mange jenter på Stathelle 13-årslag som
legger seg med tankene om at akkurat jeg kunne gjort noe annerledes. Noen vil
kanskje ligge våken hele natta og gruble, mens andre sovner med en liten tåre i
øyekroken-
For er det ikke slik fotballen skal være da. Himmel og
helvete. Sort og hvit. Opptur og nedtur. Stang inn og stang ut. Helter og
syndebukker – og fordømte straffesparkkonkurranser…..
Gråtende, men ærbødig hilsen til tapre Stathelle-jenter,
Stathelle-gutter og alle andre som har følelse og medfølelse for fotball.
Robban
