Har laget noe så trist som en liten diktsamling om døden.
Robert
Jeg bare kikker opp
Han er borte for alle vinder
Han har vandret den siste vei
Han etterlot godhetens minner
Men tok med seg hele seg
Den beste av de som vi kjenner
Fikk beskjed om å pakke og gå
Her sitter vi alle hans venner
Det er vi som er ensomme nå
Kapteinen var vant til å vinne
Måtte komme et tap helt til sist
Jeg kjenner og føler et sinne
Min gråt er uendelig trist
En lagspiller helt til det siste
Ville oss alle så vel
Positiv selv om han visste
musikken vil stoppe en kveld
Til slutt vil jeg tankefullt mene
Jeg skal ikke stoppe opp
For aldri vil jeg gå alene
Jeg kan bare kikke opp
John GerardDet er som om fuglene slutter å synge
Det er som om en vegg har ramlet ut av Wrightegaarden
Det er som om sola har forsvunnet fra Langesund
Der er som om selve livet har tatt seg en pause
Det er som om musikken plutselig ble slått av
Vår lille bys store forsterker, er borte
Det er helt stille
Borte for godt
Der livet var vakkert, vidunderlig flott
Er plutselig omgjort til mørkeste kott
Sommeren sluknet og høsten kom brått
Og raste et byggverk på vei til et slott
for kreften er grusom og rammet så rått
To livsglade øyne som skinte så flott
Et barndommens skopar som knapt nok var trådt
Har stoppet sin vandring før veien var gått
De tyngste og tapreste tårer er grått
Ei jente på 16 er borte for godt
Livets vann
Ingen trøst når et barn dør
Bare et stort sort hull,
av tristhet, sorg, tomhet, sinne, håpløshet, smerte, ensomhet
Kan minnene om glitrende barneøyne gi deg håp om en fremtid?
Kan bildene av ivrige barnehender holde hodet oppe?
Kan lyden av barnelatter gi deg smilet tilbake?
Kan drømmen om tassende skritt nattestid gi deg søvnen i gave?
Bygg deg en bro av gode minner
Over det store, sorte hullet
Gråt det fullt av flotte opplevelser
Gråt det til et lite vann
Livets vann – et kort, vakkert liv
Ditt liv blir aldri som før – men det kan leves
Ikke alene
hvis du lider i det stille
vil kun egne tårer trille
hvis du åpner opp for venner
dine tanker flere kjenner
hvis du står der helt alene
kan ingen andre mene
får du hjelp av dine nære
kan din sorg bli til å bære
For venner vil
Gjerne være til
For deg
- og for meg
Livets trapp
Et måbevisst barn
En tøff liten kropp
I bunnen av trappa
Vil klatre den opp
Det står der alene
Han tenker: jeg vil
Ønsker så gjerne
Men får det ikke til
Livet er vanskelig
Og trappa er bratt
Han trenger litt hjelp
Før det går mot natt
Gutten blir reddet
Blir løftet i været
Av to sterke armer
Ja, hvem kan det være?
Fars trygge hender
Er skaffet til veie
Han stabber av gårde
Det hjelper å leie
Midtveis i trappa
Klarer seg selv
En far står alene
Så ensomt kveld
Tanker blir tenkt
Hvem var det han ble
Halvveis i livet
Gå opp eller ned?
Er livet en trapp
Som alltid er glatt
Når aldri til toppen
Fordi den er bratt
Hvor langt skal man komme
Når skal man tørre
og be om litt hjelp
Hvem kan man spørre
De mørkeste tanker
Det dystreste sinn
Han speider der opp
Mot helt siste trinn
Øverst i trappa
Ser han en mann
Han virker så kjent -
og smiler til ham
Han hviler på stokken
En grå, gammel krok
Han speider fra toppen
Og framstår så klok
En trapp er som solen
Går opp og går ned
Du velger ditt mål
Og så får du fred
Han titter tilbake
Mot ungdommens vår
Bestemmer seg fort
Mot toppen han går
Dødens ansikt
Det kunne ikke skje
Men det hendte i fjor
Nasjonen ble rammet
Manifestet av ord
Eksperter har forsket
Men mange ble paffe
Han er jo helt klin kokos
Han kan ikke straffes
Politikere mente
Det er ikke riktig
Han er ikke gal
Fengsel er viktig
Fagmiljø kranglet
Utredet på si
Selv kalte han svaret
Dumt og latterlig
Så kom den dagen
Vi telte oss ned
Døren gikk opp
Og hva fikk vi se
Døden sitt ansikt
Smilte til oss
Krevde sin frihet
Og riket sitt kors
Nødverge, sa han
For å redde sitt folk
Forvirrende tanker
Som krever en tolk
Er hjernen alene
Sinnsyk og gal
Eller kan det nå stemme
At han er normal
Observasjon
går hit og litt ditt
Det vi så av mannen
Var en liten bit
Retten bestemte
Utrede igjen
Vi vil være sikre
ikke noe men
En syk tankemåte
Det er jo en risk
at funn så vil vise
en mann som er frisk
Enden på visa
Nå er han berømt
Frisk som en fisk
Til fengsel ble dømt
Livredd egen pappa
Om hjelpeløse barn
Er det blitt fortalt
Kjærlighet og føde
Er det beste av alt
Dessverre så ofte
En far blir et troll
Ødelegger kona
Med all type vold
Bygger opp redsel
Dødsangst og frykt
Barn går i dekning
Men ingen er trygt
Helt musestille
Skritt går i trappa
Knirker i døren
Livredd sin pappa
I dag er det beltet
Ryggen skal brynes
Pisken må treffe
Men må ikke synes
Et barn kan ei skjønne
Det sterke sinnet
Bilder for alltid
Brenner i minnet
Et liten gutt lærer
Det går ikke vel
Blir også en pappa
Som tyr til vold selv
Tar vi et ansvar?
Hvem griper inn?
Ingen fortjener
Et ødelagte sinn
Det mangler èn
De ensomme sjeler
kan falle så fort
Vi andre vi dveler
ved valg som ble gjort
Jeg teller i tristhet
og vet hvem det er
Jeg teller i visshet
du er ikke her
For brått ble det stille
Et sete står tomt
Forstår at du ville
Men synes det var dumt
En vei full av svinger
Kom stadig en ny
Med brukne vinger
Så vrient å fly
Å ro uten årer
kjøre uten ratt
Vi gråt våre tårer
Da du sa god natt
De vansker du møtte
Formørket ditt sinn
Vi ønsket å støtte
Men slapp ikke inn
Du levde i troen
Det skulle bli bra
Til slutt fant du roen
Du valgte å dra
Kapteinen for gjengen
Han gikk av sin vakt
Så ensomt i sengen
Der ligger din drakt
Jeg gikk i din lære
Du var som en bror
Som deg vil jeg være
Når jeg skal bli stor
Til lykke på ferden
Hvor enn den skal gå
Den beste i verden
Har reist fra oss nå
Når jeg stille blunder
Da kommer et savn
Av smilende stunder
som bærer ditt navn
Umulig å glemme
Den beste av menn
Får aldri mer klemme
Min vakreste venn
Takk!
Slik er mitt savn
Stearinlyset brenner
Minner om deg
Bildet på bordet
Smiler til meg
Minnene lever
Hedrer ditt navn
Tårene triller
Slik er mitt savn
Aldri mer møtes
Ikke en klem
Borte for alltid
Tomt i ditt hjem
Ga meg så mye
Min beste venn
Alltid tilstede
Vi møtes igjen
Lyset er slukket
Solen gått ned
Varmen din føles
Hvil nå i fred
Middag for en
To ble til ensom
Alene og gammel
Dekker på bordet
En ledig skammel
Sitter og venter
Spisser opp øra
Snart er det middag
Gikk det i døra?
Vinden som lurte
Ekkel og kulten
Pirker i maten
Er ikke sulten
Oppvasken ryddes
Kaffe i koppen
Savnet er grusomt
Skjelver i kroppen
Kikker på bilder
Tanker får hvile
Lykkelige minner
Henter fram smilet
En ting er sikkert
Livet vil kreve
Ble du alene
Husk på å leve
Fikk ikke leve
Lykken rundt hjørnet
De ventet i spenning
Et barn var på vei
En lykkelig vending
Så gøy det skal bli
Nå blir vi foreldre
Kjærlighetsbarnet
Vi skal aldri gneldre
Får noen frampeik
I framtidens speil
Legene mumler
Det er noe feil
Lever i angsten
Er fosteret dødt
Fullfører løpet
Ei jente blir født
Hun smiler til livet
Den vakreste møy
Ligger hos mamma
Sin stillehavsøy
Så kommer sjokket
Ja, selv om de visste
Fødelsesdagen
Blir trolig den siste
Håpet er ute
Stopper å tro
Livet står stille
Når tre blir til to
Kjemper mot skjebnen
Gir ikke opp
Tapper, en stabeis
Men så er det stopp
Et liv ebbet ut
I mamma sin favn
Døden er rolig
Men skaper et savn
Gikk ikke veien
Et barn måtte vandre
det verste av alt
Det er ingen å klandre
De gjør som de fleste
Og gråter en elv
Ransaker sinnet
Bebreider seg selv
Vi har alle grått
i året som gikk
Undret på hvorfor
vi fikk det vi fikk
Sendt våre tanker
til de som stod igjen
Tent mangt et lys
for en svunnen venn
Tusener hender
har holdt i en hånd
Roser ble knyttet
til blomstrende bånd
Ungdommen selv
svarte ondskapen nei
Livet skal vandres
på ytringens vei
Det vi gir til hverandre
er det som vi får
Ta vare på alle
de kommende år
