Et måbevisst barn
En tøff liten kropp
Står i bunnen av trappa
Vil klatre den opp
Det står der alene
Han tenker: jeg vil
Ønsker så gjerne
Men får det ikke til
Livet er vanskelig
Og trappa er bratt
Han trenger litt hjelp
Før det blir natt
Gutten blir reddet
Blir løftet i været
To sterke armer
Hvem kan det være?
Fars trygge hender
Er skaffet til veie
Han stabber avgårde
Det hjelper å leie
Midtveis i trappa
Klarer gutten seg selv
Far står der alene
Den ensomme kveld
Tanker blir tenkt
Hvem var det han ble
Halvveis i livet
Går det opp eller ned
Er livet en trapp
Som alltid er glatt
Når aldri til toppen
Fordi den er bratt
Hvor lang skal man komme
Når skal man tørre
Og selv be om hjelp
For hvem kan man spørre
De mørkeste tanker
Et dystert sinn
Han speider opp
Mot det siste trinn
Øverst i trappa
Ser han en mann
Han vinker så kjent
Der han smiler til ham
Han hviler på stokken
En grå, gammel krok
Han speider fra toppen
Og virker så klok
En trapp er som solen
Den går opp, den går ned
Du må velge ditt mål
Og så får du fred
Han titter tilbake
Mot ungdommens vår
Bestemmer seg fort
Mot toppen han går
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar