Størst av alt er selvfølgeligheten

Blir til mens vi maler innenfor rammen

Vårt livsmaleri skal bli ferdig på sikt

Regnbuens farger skal binde oss sammen

Forskjellige tanker men målet er likt

Abstrakt og forunderlig med mørke og smerte

Vår kjærlighet hviler på en skjør gammel seng

Se solen er rød med en form av et hjerte

Vi legger oss ned i en blomstrende eng

Hva skal de velge, hvor skal den andre

Når rosenes vei, blir delt opp i to

Bred nok for begge og skapt for hverandre 

Bildet som skapes tar form som en bro

Hvordan formidle helt uten å skrive

Hva er det vakreste bildet kan si

Å elske hverandre er bildet på livet

Kan man male det ordet som heter å gi

For størst av alt er jo kjærligheten

Sies det vakkert og pent

Men pass dere godt for selvfølgeligheten

For da er det jammen for sent