Høst

Været får være vær

Naturen går i hi

fjellet skifter klær

Og moten bytter sti

I vinden fra nord-øst

Det står et nakent tre

For nå er det blitt høst

Da laver løvet ned

Et lappeteppe veves

En årstid er blitt født

Den pakkes inn i dyne

I gult, orange og rødt

En regnbue av blader

En vakker koloritt

Men neste gang det laver

Så er det trolig hvitt

Minnet leker gjemsel

Kan du hjelpe meg å lete

den er sporløst helt forsvunnet

bør jeg skrive en annonse

under tapt eller funnet

Har snudd alle steiner
krabbet under lenestolen
den vil ikke la seg finne 
er som duggets liv i solen

Jeg har lett med lys og lykte
det er borti svarte natta
hvordan denne kan fordufte
er den feiet under matta?

Som å lete etter nåla
under stakken og i høyet
høyt, lavt og midt på treet
alt er finkjemmet så nøye

Nøstet alle løse tråder
jeg har sjekket hele lista
konklusjonen den er sikker 

jeg har glemt hva jeg har mista

Ja, slik er det vel med alder 

Nå er vi nok ved kjernen

Korttidsminnet leker gjemsel

Kan jeg si opp hele hjernen

Det siste du sa

Du var blitt så liten

Vi forstod og vi visste

At tiden var kommet

Du lå på det siste

Vi var der alle de nære

Et slags sørgende kor

Det er så fryktelig vondt

Å se en døende mor

Vi tok av deg brillene

De ble så tunge å bære

Vi håpet på mer tid 

Kanskje kunne du være

Ute var det bekmørk kveld

Vi fryktet for en morgen

Hvor natten har tatt 

og forlatt oss i sorgen

Du får ikke reise

Det er ingen hast

Vi holdt deg i hånden

Som for å holde deg fast

Ingen sa et ord

Stillhetens gru

Du var så fredfull

Men hva tenkte du

Ventetiden er lang

Vi må bytte litt på

Noen av oss må bli

Bror og jeg skal gå

Du hadde sluttet å snakke

Luften manglet i syke lunger 

Det var nok ikke mer å si

Til dine tåretriste unger

Jeg sa: Vi kommer tilbake

Du svarte brått: Ha de bra

Tusen tårer trillet

For det var det siste du sa

Det var vel typisk mamma

Selv når hun skulle vandre

Så brukte hun alle krefter

På å trøste alle andre

Da skjønte vi det alle

Hun gjorde seg klar for å gå

Vi sa de tapre, vonde ord

Mamma, du kan få reise nå

Så vi lever på dine siste ord

Du ville vi skulle ha det bra

Og i verdens største savn

Glemmer vi aldri det du sa