Det siste du sa

Du var blitt så liten

Vi forstod og vi visste

At tiden var kommet

Du lå på det siste

Vi var der alle de nære

Et slags sørgende kor

Det er så fryktelig vondt

Å se en døende mor

Vi tok av deg brillene

De ble så tunge å bære

Vi håpet på mer tid 

Kanskje kunne du være

Ute var det bekmørk kveld

Vi fryktet for en morgen

Hvor natten har tatt 

og forlatt oss i sorgen

Du får ikke reise

Det er ingen hast

Vi holdt deg i hånden

Som for å holde deg fast

Ingen sa et ord

Stillhetens gru

Du var så fredfull

Men hva tenkte du

Ventetiden er lang

Vi må bytte litt på

Noen av oss må bli

Bror og jeg skal gå

Du hadde sluttet å snakke

Luften manglet i syke lunger 

Det var nok ikke mer å si

Til dine tåretriste unger

Jeg sa: Vi kommer tilbake

Du svarte brått: Ha de bra

Tusen tårer trillet

For det var det siste du sa

Det var vel typisk mamma

Selv når hun skulle vandre

Så brukte hun alle krefter

På å trøste alle andre

Da skjønte vi det alle

Hun gjorde seg klar for å gå

Vi sa de tapre, vonde ord

Mamma, du kan få reise nå

Så vi lever på dine siste ord

Du ville vi skulle ha det bra

Og i verdens største savn

Glemmer vi aldri det du sa