onsdag 30. juli 2014

Alt jeg trenger er et håndkle

En natt så varm, men endelig
morgenstund og soloppgang
Iskald dusj, på en to tre
- Tørker meg så med mitt håndkle

Ferien pludrer, sommer på jord
Livet slentrer hit og dit
Kroppen rusler sløvt avsted
- På skuldra henger det et håndkle

Høytrykk i hode, over vår klode
Solen har vunnet en strålende kamp
Svaberga hvisker: Slå deg nå ned
- Jeg legger så ut mitt håndkle

Bølgene skvulper i sakte film
Filosofiske tanker – hjernen blir varm
Hopper i havet – kjøler meg ned
- så perfekt at jeg har et håndkle

Luggen er våt – men tørken er himmelsk
Måkene synger – jeg spiller litt øl
Uff som jeg griser, men hva gjør vel det
- jeg tørker det opp med mitt håndkle

Klage på varmen – nei huttemegtu
Blir brisen av vinden fra sør
Godt at jeg ikke har lagt meg i le
- men svalt plassert på et håndkle

Kroppen i vater, du gjespende liv
Dupper med hodet, sovner så søtt
Drømmende tilstand, ja, alt kan nå skje
- her på mitt store håndkle

Skygge for solen; er det en sky,
formet som vakreste kvinne
Fløyelsmyk stemme: - Jeg slår meg ned,
du skjønner jeg glemte mitt håndkle

Spleiset av ømme, romantiske vinder
La vi oss ned i solnedgang
Og selvsagt så måtte jo to bli til tre
- her på mitt slitne håndkle

Livet er vakkert, kjæresten og
Men høsten den kommer hver høst
Det hender vi krangler, da ber jeg om fred
- og vifter med mitt hvite håndkle…