For et par uker siden ble jeg med på samling i Langesund IFs oldermannslag. For første gang på lenge følte jeg at 53 er en ganske ung alder. Men nok om det. Jeg ble sittende sammen med et par kule gutter som hadde passert 80. Samtalen fløt godt mellom god drikke og herlig, sprengt torsk. La nostalgien flyte. Jeg var klar for herlige, historiske tilbakeblikk. Boble med todelt frontrute, apache-sykkel, bronselaget og ringe på å stikke av.
Jeg er nemlig en av de som innimellom sier at alt var bedre før. Jeg kan til og med tale varmt for den grå dreieskivetelefonen. Også i dette laget. Og jeg var ganske trygg på at nostalgi var det rette temaet å bringe opp hos «gamlisene». Men der tok jeg feil.
- Den gamle dreietelefonen? Hallo? Er det noen hjemme? Vet du forresten hvor lenge vi måtte vente på at Televerket kom for å installere telefon? var svaret fra den den ene, som akkurat hadde fylt 84.
- Jeg vil bare si det en gang for alle. Ingenting var bedre før. Ingenting! Tenk på hvor enkelt alt er blitt. Hvor bra alt er blitt. Standard på hus og biler er i en annen verden, og for ikke å snakke om utvalg av mat. Og verktøy, og kommunikasjon….
Jeg følte meg plutselig gammel og konstaterte grov bom på standplass, og benyttet meg av strafferunden til en skål for de moderne tider, før jeg påny ladet opp samtaletema-børsa. For nå var jeg ganske sikker på at jeg kom til å treffe blink. Det var tid for å bringe på bane den vanskelige digitaliseringen – og alle utfordringer det har ført til for gamle mennesker.
Men før jeg fikk fyrt av gårde første digitaliseringssalve med hagl som nettbank, min ID, digitale postkasser og selvbetjente butikker, var det tid for vinlotteriet i oldermannslaget. For øvrig et meget viktig punkt på agendaen. Jeg var forberedt og hadde tatt ut cash på matbutikken.
- Cash is king, tenkte jeg og dro fram et par høvdinger.
Det var det ingen andre som gjorde. For ut av lommene til alle pensjonistene, spratt det ut de feteste utgaver av Samsungs og iPhones, raskere enn Lucky Luke klarer å trekke. Og vipps gikk Vipps-serverne varme hos DnB denne kvelden. Da jeg spurte om de tok sedler, så de rart på meg og trodde jeg tullet.
- Men vi tar Bitcoin, svarte vinlotterimesteren.
- Gni det inn, tenkte jeg i mitt stille sinn.
Tilfeldigvis vant den andre bordkompanjongen min en flaske rød. Med den største selvfølgelig tok han en selfie og sendte hjem til kona. På snap – selvfølgelig…
Det var da jeg forstod at mitt neste samtaleemne ikke skulle handle om problematisk digitalisering av samfunnet. Det var bare å fjerne digitaliseringspatronene fra den dobbeltløpte hagla. Det var på tide å snakke om framtida og alle muligheter som ligger der.
Jeg vet jo at statistikken sier at vi har 3 % som er ikke-brukere av IKT og at 10 % som er svake digitale brukere. Og at disse ofte befinner seg blant den eldste delen av befolkningen. Men pila peker likevel sterkt oppover. Snart bruker alle smarttelefonen og muligheten internett gir oss - og det forteller kanskje at uansett alder, alle kan lære.
Så da handler det kanskje mest om hvordan vi legger til rette for læring – men det får bli en annen gang.
Og hvis du trenger tips om Vipps – jeg kjenner en 84-åring som kan hjelpe deg.
MVH
Oldermanns-Robert
