Kong Harald - kongen av ord

I den siste tiden er det mange som har beskrevet kong Harald med vakre ord. Folkekongen, Norges bestefar, klok, empatisk og humoristisk. Vel fortjent. Jeg liker likevel å tenke at det var kong Harald selv som var kongen av ord.

Kong Harald holdt mange taler gjennom et langt liv. Han har stått rakrygget foran nasjonen i både gode og vanskelige tider. Noen ganger stotret han litt og måtte stoppe opp - for liksom å finne ordene. Han fant dem alltid igjen. Og da ble de så folkelige, så ærlige og velmenende. Og ufarlige. Og da forstod vi at heller ikke han var den beste leseren i klassen eller likte å stå foran store forsamlinger. Vi kunne alle kjenne oss igjen. I ham. Selveste kongen. Men han gjennomførte alltid med glimt i øyet og et smil i munnviken. Klart vi trodde på ham. På hvert eneste ord.

Han brukte aldri de kompliserte ordene, fremmedordene, de akademiske ordene. Han var opptatt av å formidle de inkluderende ordene. De empatiske ordene. De kloke ordene. De viktigste ordene.

For når samfunnet vårt utviklet seg, ble mer polarisert og vi nærmest kranglet høylytt - stod kongen i midten og valgte sine ord med omhu. Slik at de traff, uten å gjøre vondt. På mange måter fikk vi voksenkjeft hver nyttårsaften alle sammen, uten at vi selv forstod. Han valgte skånsomme og folkelige ord, pakket dem inn som en nyttårspresang og ga til oss alle. Og så ble vi litt mer glade i hverandre igjen.

Det er mange som har prøvd å si ting på samme måte, men Harald hadde en egen evne til å uttrykke seg treffsikkert; slik at ordene traff hjertet og hjernen samtidig. Slike innertiere gjorde at han sjeldent ble møtt med hatet og hetsen som mange andre opplever i dag. Han ble ikke trollet på sosiale medier. Folk lyttet, fordi de visste at ordene kom fra en vis mann. En mann som forstod og kunne forklare – og vise veien fremover. 

Apropos trolling. De fleste har nok fått med seg at han antydet at den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis var oppkalt etter Dronning Sonja. Han lo godt og hjertelig av sin egen vits og Sonja lo med. Alle forsto at det var en kjærlig spøk, levert med den varme, lune humoren som bare kong Harald kunne komme unna med. 

Han kunne si ting som få andre kunne si uten å skape konflikt. Da han holdt den berømte talen om hva Norge er, snakket han om jenter som liker jenter, gutter som liker gutter, og jenter og gutter som liker hverandre. Han snakket om et mangfoldig Norge, og han gjorde det på en måte som samlet mennesker i stedet for å splitte dem. Riktignok ble akkurat denne talen møtt med litt kritikk, men da svarte kong Harald at den kritikken godtar jeg ikke. Han kunne velge tydelige ord også.

Med slike taler fanget han tidsånden, og ordene fanget oss. Men kong Harald brukte ikke bare ord alene. Han møtte nærmest hele Norge ansikt til ansikt. Han ville snakke med folket. For det var der han var best. Han gjorde ingen forskjell på folk. Han slo av en prat, han. Vekslet noen ord. Med alle.

Fire uker etter terroren i Oslo og på Utøya sa kong Harald: Nå er nesten alle ord brukt opp. Og så kom tårene. Vi forstod alle at tårene hans kom fra hjertet. De var så ekte. Så ærlige. Tårene lå ikke i noe manus. Han var berørt. Det var tårer som overtok for ordene. Den korte stillheten sa mer enn tusen ord. Den fikk oss til å stoppe opp. Vente. Lytte. Før han sa; Som konge føler jeg med en og hver av dere.

Der og da kunne vi konstatere at kong Harald var blitt hele Norges bestefar. En trygg bestefar. Med ekte følelser for folket. Oss. Om du er heterofil eller homofil, kristen eller muslim, liten eller stor, gammel eller ung, eller rik eller fattig – alle har et vakkert forhold til kong Harald. For vi trodde alle på hans ord. 

Han fant sine egne ord. Ikke perfekte ord, men ord med verdi. For ord kan være medisin. Når et folk har det vondt, kan noen få setninger være nok til å gi trøst, håp og styrke. Når han sa noe klokt, ble det litt lettere å leve. Litt lettere å være seg selv. Han minnet oss på å ha tro på oss selv, og siden det var akkurat han som sa det, trodde vi. For han hadde vært der selv. Da han skulle overta etter sin far, kong Olav uttalte han følgende: Jeg er lettere livredd.

I de siste dager har ord blitt fattige, men tusen takk for alle ordene du ga oss. De har betydd og vil for alltid bety mye. For akkurat du, kong Harald, var kongen av ord.

Vi lyser fred over kong Haralds minne!