Det er så tomt
Du er ikke borte, men borte likevel
Du bare dro
Reiste din vei
Men først fikk jeg en lang klem
Full av kjærlighet
Nærhet og varme
Men jammen var den trist
Vi stod på kjøkkengulvet
Jeg prøvde å gjøre det lett for deg
Det ble tungt
Samtidig så fint
Tårene våre blandet seg
Før de falt ned
Jeg kikket opp
Ba om en utsettelse
Kjente jeg trengte trøst
Jeg tenkte på mamma
Du på Mimmi
Hun skulle vært her og trøstet oss begge
Nå er det mitt ansvar å vise omsorg
Trøste deg
En pappa skal være sterk
Si at alt kommer til å gå bra
Sikkert ikke lett å tro på
Når stemmen skjelver og svikter
Da trøstet du meg
Likevel er jeg redd
Redd du ikke klarer dette alene
Vi har jo vært der for hverandre
Bestandig. Alltid.
Men jeg vet jo at du klarer det
Du er jo så flink
Så sterk
Tøff
Nydeligste jenta i verden
Verden ligger foran deg
Jeg får heller gå bak
Engstelig for alt som kan gå galt
Med håp om at alt blir riktig
Du fløy av gårde
Vingene fikk luft
Jeg mistet pusten
Du smilte tappert
Så stolt, så stor
Jeg er også stolt, men føler meg liten
Pappahjertet gråter
og heier på deg samtidig
Men best av alt banker det av uendelig kjærlighet
Til deg, studenten
– min eldste datter
