Da barna bestemte alt
Tekst; Robert Lien Pettersen
Illustrasjoner; Line Renslebråten
1. En helt vanlig fredag
- Dere skal alltid bestemme alt. Vi får ikke lov til å bestemme noen ting, klagde barna da de som vanlig ikke fikk lov til å være lenger oppe.
Det var fredags kveld, og hele familien hadde vært benket foran kveldens spennende finale i Idol. Søskenparet hadde stemt på hver sin favoritt, men i reklamepausen før avgjørelse skulle falle, mente mor og far at klokka var blitt så mye at barna måtte legge seg. Til mye klaging og store protester fra barna.
- Dere skal alltid bestemme alt. Vi får ikke lov til å bestemme noen ting. Alle andre får lov til å være oppe mye lenger.Dere er de dummeste, teiteste og strengeste foreldrene i verden, slang barna ut av seg, før de gikk for å pusse tenner.
2. Alt blir snudd på hodet
Vanligvis går slike klager og protester inn det ene øret og ut det andre hos foreldrene, men denne gangen skulle det vise seg at det ga resultater. Dagen etter ble klagen tatt til etterretning – til stor overraskelse for barna.
- Vi har bestemt at dere skal få bestemme alt i dag, smilte moren bredt, da alle hadde satt seg til frokostbordet.
- Bestemme alt, utbrøt søskenparet i kor.
- Ja, alt, gliste faren.
- Hva vi skal gjøre, spurte datteren.
- Og hva vi skal spise og sånn, spurte, sønnen.
- Ja, hele dagen skal dere bestemme over, forklarte foreldrene.
Disse barna var i utgangspunktet godt oppdratt og foreldrene hadde nok en viss tro på at dette skulle bli en forholdsvis normal dag. Og så feil kunne de ta. Det hele startet allerede rundt frokosten, rett etter at barna hadde fått hyggelige beskjeden.
De ba foreldrene sitte stille ved bordet, så skulle de lage frokosten. Foreldrene smilte til hverandre. Dette begynte jo bra…
Med ryggen til foreldrene, knaset det i poser og skranglet i tallerkener.
- Lurer på hva de varter opp, med hvisket mor til far.
- Ikke vet jeg, men dette blir spennende. Kanskje vi får kokte egg og rista brød, hvisket han tilbake.
Sjokket ble stort da barna kom med tallerkener og glass fulle av brus, godteri og poetgull.
- Jeg orker ikke seigmenn og potetgull på morgenen, utbrøt moren.
- Spis opp maten din. Tenk på de fattige barna i Afrika. Dessuten har du sagt at man får en pen og blid mann dersom man rensker hele tallerkenen sin, sa hun strengt, mens hun tittet bort på en meget sur far.
- Dessuten lovte dere og et løfte er et løfte, en avtale er en avtale, det har dere alltid sagt, formante sønnen.
3. Alt blir snudd på hodet
Midt i frokosten reiste faren seg og gikk ut og hentet pappaen avisa. Da han kom inn, begynte han å lese avisa.
- Man leser da ikke ved matbordet, sa sønnen i huset sarkastisk.
Pappaen satt i sin egen nyhetsverden og fikk ikke med seg sønnens utspill, noe som irriterte sønnen kraftig. Han hevet stemmen og gjentok kommentaren, men faren hørte stadig ikke etter. Da ble guttungen sint og røsket avisa ut av hendene hans. Til pappaens ville protester.
- Gi meg den avisa tilbake, ellers… truet pappaen.
- Ellers hva da? Her er det jeg som bestemmer. Nå går du inn på rommet ditt og så blir du der til jeg sier du kan komme ut, kommanderte gutten.
Slukøret og litt flau, ruslet en tankefull pappa ut av kjøkkenet, mens mammaen ble satt til å rydde. Barna satte seg ned med hver sin Nintendo og begynte å spille.
Etter ti minutter hørte man noen svake rop fra de voksnes soverom:
- Kan jeg komme ut nå?
- Hvis du lover at du aldri skal lese ved matbordet igjen, alltid høre etter når du blir pratet til og aldri protestere, sa sønnen.
- Jeg lover, sa faren.
4. Foreldrene kjeder seg
Endelig var stemningen i huset tilbake til normalen, og ute fra kjøkkenet ropte mamma til en på ny avisslesende pappa om han hadde lyst på en kopp kaffe. Svaret var ja, det hadde han gledet seg til hele formiddagen. Men den gang ei!
- Kaffe drikker vi kun i helgene, forklarte begge barna, nærmest i kor.
- Så det må nok vente. Dersom dere oppfører dere bra, kan dere kanskje få en kopp i kveld til barne-TV. Nå kan dere ta dere et glass vann, avsluttet de, mens de tok seg en ny stor slurk av dagens tredje brusglass.
Litt lange i maska, ble det vann til avisa denne dagen.
Utpå dagen begynte foreldrene å kjede seg litt, så de spurte barna om de skulle finne på noe. Det burde de nok ikke gjort. Langt inne fra Nintendo-verdene fikk de til svar at nå kunne de gå og rydde rommet sitt. Der så det ikke ut og hadde ikke vært ryddet på lang tid. Foreldrene prøvde seg på protester, men da minte sønnen pappaen sin på episoden ved frokostbordet. En gang til, så var det husarrest neste. Dette forstod både mamma og pappa godt, så de satte i gang med umiddelbar virkning.
5. Lunsj på McDonalds
Da rommet var ryddet, mente barna at det snart var tid for lunsj. Valget falt til slutt på McDonalds, noe foreldrene slett ikke var enige i. Det var en kjent sak at foreldrene alltid hadde vært meget prinsippfaste på at MacDonalds ikke er sunn mat for verken barn eller voksne. Men McDonalds ble det.
- Jeg tar den største menyen de har, med både milkshake og is til dessert, sa sønnen i huset og henvendte seg til gutten bak disken.
- Jeg også, kniste søsteren, og det skal mamma og pappa ha også.
Foreldrene fikk ikke fram et ord, de hadde akkurat kikket på salatmenyen og var egentlig klare for å bestille et noe sunnere alternativ. Nå var det for sent. Og protestere var som kjent som umulig. Resignerte ruslet de sammen med barna bort til et ledig bord. Etter hvert kom maten og ungene storkoste seg. Og da foreldrene fikk kaffen sin etter sitt største burgermåltidnoensinne , hvor de selvsagt måtte spise opp alt, så de veldig fornøyde ut i ansiktene sine.
6. Neste stopp: Leketøysbutikken
Barna på sin side var høyt og lavt i lekeavdelingen. Da de var ferdige med leken, mente de det var på tide å reise hjem, men mammaen lurte på om de ikke kunne få en is til. Etter to sekunders rådslagning, svarte barna ja til dette.
- Nå tar vi en tur til leketøysbutikken, utbrøt datteren i huset, da alle hadde spist opp ekstraisen sin. Foreldrenes øyne ble mørke, og nesten litt redde.
- Vi skal ikke heller ta en tur på museum, da, prøvde moren seg.
- Ha, ha, ha, ikke noe museum her i gården. Nå skal vi på leketøysbutikken, nærmest hånlo barna.
- Men dere fikk jo Nintendo DS til jul. Det holder vel lenge, utbrøt faren, men angret seg med en gang.
- Neida, jeg bare tullet, nå drar vi til leketøysbutikken, sa han. Etter husarresten litt tidligere på dagen, torde han ikke argumentere og krangle med de strenge barna sine.
I bilen på vei til lekebutikken, satte faren på nyhetene på NRK P1. Endelig litt voksentid, tenkte han. Men den gang ei.
- På med Rihanna-cden, ropte datteren i baksetet.
- Men kan jeg ikke få høre nyhetene ferdig, ba faren.
- Nei!, smalt det fra baksetet, vi vil høre på Only girl in the world. På full guffe.
Faren skrudde volumknappen på halv styrke, men det var ikke nok for barna.
- Høyere. Høyere!, lød det fra baksetet.
7. Mamma og pappa tar helt av
Da de ankom den fullstappede parkeringsplassen på leketøysbutikken, rullet barna vinduene ned og gjemte seg på gulvet, mens faren måtte kjøre åtte runder før han fant en ledig plass. Med ekstremt mange kunder på vei inn og ut av butikken, ble det en ganske flau affære for foreldrene. Hvis man kikket nøye etter, kunne man se at ansiktsutrykkene til foreldrene hadde forandret seg. På vei inn i butikken, akkurat da de passerte securitasvaktene, blunket pappaen lurt til kona si, uten at barna la merke til det. Noe var helt tydelig i gjære, men barna var helt uvitende. De hoppet og danset og smilte og lo om hverandre. Det hadde gått skikkelig opp for dem hvem som bestemte alt denne dagen. Og nå ventet leketøysbutikken – det beste sted på jord. Dette var nemlig verdens største leketøysbutikk og de hadde alt. Absolutt alt.
Da de nådde avdelingen for spillkonsoller, skjedde det. Faren kastet seg plutselig ned på gulvet og begynte å hyle:
- Jeg vil ha Playstation, Jeg vil ha Playstation.
- Jeg vil ha Nintendo Wii, jeg vil ha Nintendo Wii.
Barna fikk helt hetta og rødmet som tomater til langt over hårfestet. Nå var gode råd dyre.
- Slutt da. Oppfør dere ordentlig, formante barne.
- Jeg vil ha Nintendo og Playstation, fortsatte foreldrene.
- Dere får ikke. Nå reiser vi hjem, kommanderte de, men foreldrene ville ikke høre.
8. Securitas-vaktene kommer
De lagde bare enda mer bråk. Mer og mer fortvilet prøvde barna og få med seg foreldrene sine ut av butikken. Men de ville ikke. Etter hvert reiste faren og moren seg opp og barna trodde at marerittet var over. Men den gang ei. De forsynte seg i stedet med hver sin eske av Playstation og Nintendo Wii og begynte å løpe rundt i butikken. Mens de ropte:
- Dere klarer ikke å ta oss. Dere klarer ikke å fange oss.
Barna begynte å løpe etter dem, men de slapp unna hver gang de nesten fikk has på dem. Men etter å ha holdt på i fem minutter, kom securitasvaktene, som hadde hørt bråket. Sammen med barna klarte de til slutt å fange de sprø foreldrene. Foreldrene svarte med å slå seg helt vrange og begynte å sprelle med både armer og bein. Det resulterte i at hele hylla med kosebamser veltet over alle sammen slik at kosedyr, barn, securitasvakter og foreldrene lå hulter i bulter på gulvet.
9. Foreldrene blir sendt rett til sengs
Endelig roet situasjonen seg ned og det hele endte med at familien måtte kjøpe både Nintendo Wii, Playstation og to kosebamser, en til hver av securitasvaktene, som plaster på såret. Da de endelig var vel hjemme igjen, var barna ordentlig sinte på foreldrene sine.
- Dere burde skamme dere. Nå er det marsj i seng. Med en gang!
Begge to ruslet flaue inn i sengene sine, mens barna satte seg i sofaen for å spise godteri og se på TV. Foreldrene syntes selvsagt ikke det var noe stas å måtte legge seg, for de var jo ikke trøtte. Dessuten syntes de det var urettferdig at barna fikk spise godteri og se på TV. I protest tok de fram mobiltelefonene sine, for å sende tekstmeldinger til vennene sine for å fortelle hvor dumme barn de hadde. Begge gjemte seg under dynene så ikke barna skulle merke det, men det ble kjapt gjennomskuet. Barna kjente jo til alle slike knep og dermed ble mobiltelefonene konfiskert.
Etter hvert som roen senket seg, begynte barna å snakke sammen om denne forunderlige dagen og spesielt lekebutikkopptrinnet. Hva var det som hadde gått av foreldrene. De som alltid maste om at barna måtte oppføre seg ordentlig, hadde plutselig blitt helt gale. Begge var enige om at dette var den flausete dagen i deres liv. Mens de satt og snakket om det umulige foreldreparet, gikk det plutselig og helt samtidig et lys opp for dem.
- Mamma og pappa har jo kjøpt Nintendo Wii og Playstation til oss, uten at vi skjønte det, utbrøt begge. i kor.
10. Dagen er ikke over før den er over
Dermed løp de inn på soverommet til mammaen og pappaen sin og kastet seg over dem. Og klemte dem hardt og lenge i tur i orden. Begge fikk opphevet husarresten sin, og i løpet av kvelden spilte barn og voksne både Wii og Playstation, spiste godteri og jammen fikk ikke de voksne en kopp kaffe hver. Og denne kvelden la de seg sammen, alle sammen.
- Endelig var dagen snart over, tenkte de voksne i kor, men mye kan skje før snart bli endelig.
Rett før barnas øyelokk var i ferd med å ramle igjen, smilte ungene lurt til hverandre før de i kor sa:
- Og nå har vi bestemt at pappa skal løpe naken rundt huset, mens mamma skal stå og heie….
