John Gerhard

Det er som om en vegg har ramlet ut av Wrightegaarden
Det er som om sola har forsvunnet fra Langesund
Der er som om selve livet har tatt seg en pause
Det er som om musikken plutselig ble slått av
Vår lille bys store forsterker, er borte
Det er helt stille

Rart lekser blir kjedelige

Lærer jeg noe av dette, pappa? undret Ole i 4. klasse, mens vi jobbet med 9-gangen. 

Som dere ser av bildet, måtte Ole tegne gangestykkene fra 6 til 10-gangen. Det ble til slutt 360 streker. Hvis jeg har multiplisert riktig...

Jeg lurte litt på om jeg skulle si at han måtte viske ut noen av strekene, fordi det var litt slurvete. Det hadde jeg ikke hjerte til. 

Dette er ingen kritikk av lekser, skole og absolutt ikke Oles glimrende lærer (ønsker ingen kritikk av dette på denne lenken heller!!!).

Derimot er det krass kritikk av læreverket. Kjedelig, repeterende og monoton oppgave. Skal vi få til satsingen på matematikk i den norske skole, må blant annet elevenes læringsressurser bli sprekere. 

For å være løsningsorientert: Kunne man gitt en lekse slik?

Se denne videoen med en voksen der hjemme og snakk sammen om hva dere så. Øv på 9-gangen etterpå: http://youtu.be/Wu3JSnRaaV0 

Eller har dere evt andre forslag?

Ensom?

Å være sammen

med de du kjenner

Å føle varmen

fra gode venner

Å være ensom 

helt uten venner

Å kjenne kulden

fra de du kjenner

Å være ensom

med en du kjenner

Da er du sammen

som ekte venner

Å være sammen

med kjipe venner

Blir du alene

blant de du kjenner

22 minutter – ein, zwei, drei

Sted: Fort Falkum, Tid: 20. august kl. 20.30, Europa League-kvalik: Odd-Borussia Dortmund.

For å seire i en krig, må man vinne slagene. Da gjelder det å gjøre de riktige tingene og gjøre de riktig. Kanskje var det dette general Fagermo tenkte da han skulle møte general Tüchel og hans mektige Borussia Dortmund - klubben som var i Champion League-finale i 2013. Nordagutus og Norges mest offensive hode ikke hadde nemlig ordet tap i vokabularet da han tenkte strategi og la taktikken før kampen.

Men hva skulle han velge? Geriljakrig? Forsvarsstrategi a la parkere tanksene? Utmattelsestaktikk? Nei, det måtte bli blitzkrig. Kaptein Hagen og den sorthvite armé hadde garantert fått sine instrukser om dette da han hilste han hilste på kaptein Hummels før kampen – men ville lynkrigen fungere?

Før kampen hadde Fagermo rustet opp benken med Ulrik Flo, men utpå banen gikk han likevel for den berømte Flo-pasningen. Da ballen fra panzer-Bergan dalte ned i menig Zekhninis bein, skjønte hele Fort Falkum hva som kunne komme til å skje – og det skjedde.

Lynvingen og driblefanten nærmest spaserte forbi Gonzalo Castro og inn bak Dortmunds forsvarslinjer, før han med, kan vi si, tysk presisjon serverte pilot Samuelsen i luftrommet. Snakk om «wingman». Castro har for øvrig fem kamper på det tyske landslaget og ble senere i kampen byttet ut. Det tok akkurat 16 sekunder før første slag var vunnet, og bare ett minutt før flagget ble heist på Herøya Ifs hovedbane – Zekhinis barndomsklubb.

Likevel – slikt kan skje, og general Tüchel spratt vel ikke akkurat opp fra hovedkvarteret for endre taktikk – han hadde jo ikke rukket å sette seg. Og da Kagawa smalt av bazookaen, og kun var noen millimetere fra å treffe blink kort tid etter, tenkte nok de aller fleste at det kun var et tidsspørsmål før de tyske troppene systematisk ville knuse de rebelske opprørene fra Skien.

Men påny vartet Odd opp med en langpasning, og denne gangen var det den panserkrysseren Occean som tok vare på kula. Dortmund-forsvaret delte troppene i to, slik general Custer så feilslått gjorde, og omringet Occean. Til ingen nytte. Etter en perfekt pasning fra Occean, dukket kamikaze-pilot Fredrik Nordkvelle Dortmund opp og stormet Dortmund på egen hånd. 2-0, og flaggene til topps på Stridsklev. Det sies at Tüchel umiddelbart satte benketroppene sine i oppvarming, mens han noterte både refs, buksevann og avskjed på grått papir i notatblokka.

Over 12000 norske og tyske fans begynte umiddelbart å bestille time hos optikeren, da de ikke trodde sine egne øyne. Mange gned seg faktisk så hardt i øynene at odder Erik Holmberg på øyesykehuset Betanien hospital hevet beredskapen og innkalte alle tilgjengelige øyelegeressurser – sånn for sikkerhetsskyld.

Så var Nordkvelle på farten igjen. Den gutten hadde trolig fylt opp lagrene sine med fersk dynamitt til frokost. For maken til eksplosivitet har ikke vært sett siden Vemork-aksjonen. Som Odds svar på Supermann, unngikk han alle angrep, inntil en tysk kryptonitt-mine i form av en saksetakling stoppet ham 30 meter fra det tyske målet.

Viktig å bruke midlene man har til rådighet, tenkte general Fagermo. Gjøre de riktige tingene. Jeg sender opp spesialkompetansen. Mannen som treffer alt som rører på seg og mål som står stille. Gutten som scorer fra alle vinkler og helst cornere. Missilekspert og skarpskytter Ruud med sitt trofaste våpen: Høyrefoten. Kanonen som aldri ruster, aldri svikter. Og med en kraft av brasiliansk Eder og galle. Gjelder bare å finstille siktet.

Det er helt stille på stadion. Det er visstnok alltid ledig i krysset, tenker Heistads hardtskytende sønn. Noe er i gjære. Den gule, tyske forsvarsmuren ser sterk ut. Er den for sterk. Ruud rygger ujålete tilbake, justerer siktet noen centimeter, tar fart og fyrer av. Kulas fart kommer til å bli målt til over 200 km/t og den tar strake veien inn i nettmaskene – der stanga møter tverrliggeren. Noen hevder den tyske keeper burde tatt den, men ingen keeper i veden kan stå imot ei slik kanonkule. Det står 3-0, og den sorthvite armè er Telemarks nye helter – for alltid.

Spontant begynner de visstnok å bygge en statue av Espen Ruud på Heibury. Og navnet er opplagt: Espen Guud. Resten av kampen er total uinteressant å skrive. Ikke engang parentes i den europeiske fotballhistorien.  

Fotball er et spill med 22 mann og Tyskland vinner til slutt, sa Lineker. So what - selv om Odd ikke vant kampen, vant de alle Europas fotballhjerter. Det utroligste av alt, disse 22 mirakelminuttene klarte nesten å få Dag Eilev Fagermo til å gå tom for ord. Sitatkonge-mitraljøsa klarte bare klisjeen: Dette kommer alle til å huske til de dør.

Og jeg kommer til å huske kampen, i hvert fall de første 22 minuttene, så lenge jeg lever.

Duften er livet

Har du kjent på det noen gang? Akkurat når det har sluttet å regne en varm vårdag og sola bryter gjennom skylaget for å varme opp bakken. Tørke opp gresset. Dampen som stiger opp og inn i neseborene. Lukten av alle dufter på en gang. En lukt umulig å beskrive, meningsløs å tegne - men som du aldri glemmer. Lagres i hjernen som parfymeduften fra din første forelskelse. Lykke! Uimotståelig!

Eller duften som møter deg en nydelig sommerdag. På vei til sjøen for å ta et bad. Du lukter liksom havet før du ser det. Saltvann, tang og tare, måker, solkrem. Blir nesten for mye på en gang. Men kombinert med synet som dukker opp - blått hav, lyseblå himmel, vakre svaberg og late mennesker blir det et maleri av en duft som du henger opp i minnet til evig tid. For alltid.

Og hva med en høstdag på fjellet. Etter en lang innestengt biltur, åpner du døra til den ville naturen du bare har sett gjennom bilvinduet. Den første gangen du snuser inn sanseinntrykket av høstfjellet, glemmer du aldri. Der og da skapes en uendelig kjærlighet til naturen. Hver gang du åpner døra og kjenner mose, ferskvann, myr og småbjørk fylle bilen med rein fjellcologne, vil historiene og minnene fra fjellturene strømme på. Reinsdyrflokken du skremte opp, rypene som gjorde at du skvatt, sporene av en hare og den store fjellørreten du aldri fikk landet. Opplevelser! Inntrykk!

Husker du mørket i skogen. På vei hjem. Kjenner du fortsatt frykten for at noen skulle hoppe fram for å skremme deg. Ta deg. Du nærmest sniffet deg fram på stien for å finne veien hjem. Snublet og datt. Sort jord på hendene. Skrubbsår på knærne. Oppe på himmelen kunne du i ny og ne skimte månen, før skyene igjen gjorde det bekt mørkt. Eimen som rev og slet i neseborene sitter som redsel i kroppen din den dag i dag. Ser du en skrekkfilm eller thriller på TV, kjenner du den samme lukten. Død! Fordervelse! Frykt!
Men ingenting kunne overgå den deilige følelsen av å komme trygt hjem til mamma. De kjente og kjære luktene fra det som i dag er barndomshjemmet ditt. Og som fortsatt dufter det samme. Hjemmelagde kjøttkaker! Pannekaker! Kaker!

En trøtt ettermiddag kommer du hjem fra jobb. Sliten. Litt lei. Lander i sofaen og ser passe mørkt på livet. Plutselig kommer en liten krabat krabbende. Vil opp til deg. Vil kose. Skjønner dine behov. Legger seg opp på brystet ditt. Helt stille. Du snuser inn kroppsduften fra ditt eget kjøtt og blod langt opp i hjernen. Litt gulp. En klump i bleia. Du bryr deg ikke! Du er i ferd med å oppleve uendeligheten. I fem sekunder. De mørke skyene blåses vekk fra himmelen. Den triste eimen fra skogen forsvinner som dugg for solen. Fjellet og sjøen fyller opp tankene dine. Høytrykk. Pjokken blir lei av å kose og du er full av energi. For en kombo!

Lykken finnes ikke på flaske. Kjærlighet kan ikke kjøpes. Den ligger i luften. Må sanses. Duften er livet.

En hyllest til Ronny Deila 2014/15

Her er reportasjen jeg lagde i Porsgrunns Dagblad i forbindelse med ligacupgullet: http://www.pd.no/Deilas_skotske_fotballeventyr-5-40-25072.html

Til konfirmanten

Du løper mot verden så glad i ditt sinn
For alt skal erobres, ditt slagord er vinn
Sola skinner fra framtidens himmel
For livet er herlig, det går ikke galt
På veien til topps har du svaret på alt
Optimisme kan gjøre deg svimmel

Konfirmanten er stolt - ja, takknemlig og kry
Men som mamma og pappa lar vi tankene fly
Hvor er blitt av den barnslige jenta
En engstelig far og en tårevåt mor
Konstaterer litt sørgelig at snuppa er stor
Kjære jente, du kunne godt venta 

Oddranen åpningskamp 2015

Jeg rusler mot TVen så nervøs og spent

Nå håper vi gutta er skikkelig tent

Mot Molde - regjerende mester

En 11'er av klasse er plukket av DEF

Såklart det vil gi den innerste treff

Det blir seier til sorthvite gjester

Vi feirer med blomster - ja roser så men

Men tornene dem lar vi ligge igjen

Der nede på løkka til Røkke

Vi klatrer til toppen vi er stolte og kry'

For høstens pokal skal til Ibsen sin by

Mens Molde går ned som et søkke

Påska

Fjellet det smelter og svetter

Og løypa går over en å

Pappa og sønnen de tretter

De krangler hvor langt de skal gå

Appelsiner og kvikk lunsj i sekken

En kombo fra gammelt av

Svigermor ramler i bekken

Blir klissbløt og brekker en stav

Vi pakker en sekk full av nister

Vi prepper og smører ti ski

Men fluer og granbar i klister

Det gir ikke supergod glid

I borgen vi venter på kosen

Solvendt med bålplass midt i

Men vinden den sender oss osen

Så kona blir skikkelig "blid"

Vi venter og drømmer om sola

For da blir det skikkelig fest

På hytta vi sitter med Cola

For ute der blåser en blest

Samles til kortspill rundt bordet

Barna er klar' til å dannes

Bestefar eneste store

Han lærer bort hvordan det bannes

Ja fryden i påska er diger

Vi lever i sus og i dus

Og katta den tror den er tiger

Den kaster inn mus etter mus

Muttern sin nyeste type

Han stakk sin vei før det ble kvelds

Og bikkja fikk ferten av rype

Tok turen alene til fjells

I påska da finner vi roen

Og stedet vi elsker er knæsj

Jeg rømmer til utedoen

Og slipper den vennligste bæsj 

Kluss med tannpuss

Må hente ham inne på skolen

Han har ikke lyst til å gå

Han sitter og pines i stolen

For dette er noe han må

Mot døra vi nervøst spaserer 

Du tar tak med hånden din

Og skylda er lett å plassere

Min gutt - den er bare min

Han spør meg om hva som skal komme

Han tenker på skrekk og gru

Han undrer på når det er omme

Han lurer på om vi kan snu

En sprøyte skal lindre din smerte

Ser en tåre som renner ned

Kjenner stikket langt inne i hjertet

Min samvittighet får ikke fred

Føler meg ganske så deppa

Humøret er nede på null

Jeg er en elendig pappa

For sønnen må borre et hull

Jeg bare kikker opp



 



Han er borte for alle vinder

Han har vandret den siste vei 

Han etterlot godhetens minner

Men tok med seg hele seg

 

Den beste av de som vi kjenner

Fikk beskjed om å pakke og gå

Her sitter vi alle hans venner

Det er vi som er ensomme nå

 

Kapteinen var vant til å vinne

Måtte komme et tap helt til sist

Jeg kjenner og føler et sinne

Min gråt er uendelig trist

En lagspiller helt til det siste 

Ville oss alle så vel 

Positiv selv om han visste 

musikken vil stoppe en kveld

 

Til slutt vil jeg tankefullt mene

Jeg skal ikke stoppe opp

For aldri vil jeg gå alene

Jeg kan bare kikke opp

 

Forestillingen: (m)ulne svar

Folket har fått en teaterforestilling

På Stortinget spilles en såpeopera

Det koster oss knapt en politisk skilling

Men den er ikke morsom og noe vi vi ler'a

 

Skurken er utpekt og til stadighet dømt

Sikkerheten er usikker i landet

Ennå har banditten verken gått eller svømt

For selv en mulla kan'ke gå på vannet 

 

Høyre og AP har prøv om hverandre

Mens KRF har satser på hjelp i fra oven

FrP vet alle andre å klandre

Menneskerettigheter, pøøh - nå bryter vi loven

 

Så deilig å sitte med intet ansvar

Siv Jensen var dronning i opposisjon

På scenen står Sandberg, og er noe til kar

Mens Anundsen stammer med uklar diksjon 

 

Ja, media frotser i floskler og fraser

Stanghelles mening blir lagt ut for deling

Publikum gjesper til Sandberg som raser

Så - i neste akt ventes Brynjar Meling

 

Og spillet blir anmeldt og dommen blir felt

Terningkast 1, forutsigbart - å jada

Det ankes og akkes, men nå er det meldt

En løsning er kommet - den lukter av svada

 

For nå har regjeringen fiksa og ordna

Tatt ansvar og ryddet den politiske røra

Ja - Siv hyler ut Mullah Krekar sitt morna

Ut av landet og helt bort til Kyrksæterrøra

Teppet går ned, hør farsen er slutt

Applausen er stille blant kvinner og menn

Men ingen vil gå, nei ingen går ut

For søke vet - stykket blir satt opp igjen

 

 

 

 

Avmakt og håp....

Ondskapens elver ble blodigste foss
En tsunami av vold og feigeste drap
Terroren skylte bort håpet i oss
Vi druknet i tårer av bunnløse tap

 

Vår verden serverer oss hoder på fat

Barna er redde - de voksne på vakt

Tastaturene hamrer ned titler med hat

Vår engstelse stiger i skuddenes takt

 

Vi banner i bønner til jordklodens herre
Vi hulkende spør: Hvor går veien nå?
Skal verden vår bare bli verre og verre?
Er troen og gleden i ferd med å gå?

 

Porten er vid og døra er åpen
Kom la oss entre og stige inn
Vi legger bort tungsinn og skarpladde våpen
Og tar med oss sekken med åpent sinn

 

La regnbuen danne den videste rammen
Vi tegner en framtid med fargede kritt
Nyanser i meninger fører oss sammen
Vår ordbruk er åpen - visk bort sort og hvitt

 

Når regnet og solen kan skape en bue
Og male vårt bilde - et fargerikt kart
Så øyner vi atter den hviteste due
Og framtiden er ikke lenger så svart