De ensomme sjeler
kan falle så fort
Vi andre vi dveler
ved valg som ble gjort
Jeg teller i tristhet
og vet hvem det er
Jeg teller i visshet
du er ikke her
For brått ble det stille
Et sete står tomt
Forstår at du ville
Men synes det var dumt
En vei full av svinger
Kom stadig en ny
Med brukne vinger
Så vrient å fly
Du rodde uten årer
og kjørte uten ratt
Vi gråt våre tårer
Da du sa god natt
De vansker du møtte
Formørknet ditt sinn
Vi ønsket å støtte
Men slapp ikke inn
Du levde i troen
Det skulle bli bra
Til slutt fant du roen
Du valgte å dra
Kapteinen for gjengen
Han gikk av sin vakt
Så ensomt i sengen
Der ligger din drakt
Jeg gikk i din lære
Du var som en bror
Som deg vil jeg være
Når jeg skal bli stor
Til lykke på ferden
Hvor enn den skal gå
Den beste i verden
Har reist fra oss nå
Når jeg stille blunder
Da kommer et savn
Av smilende stunder
som bærer ditt navn
Umulig å glemme
Den beste av menn
Får aldri mer klemme
Min vakreste venn
Takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar