Gamle Langesund kirke

Det første lys vi tenner, det skal tennes for glede
En adventstid skal komme til vår søndags-morgenstund 
Men lyset på vår himmel skaper sinne og vrede
Vår gamle kirke brenner i vårt kjære Langesund

Vi håper den kan reddes via brannmenn og bønner
Men ilden står til værs så langt øyet kan se
Vi bøyer hoder gråtende, mens flammene drønner
Da adventssolen rinner er vår kirke brent ned

I sorgens stund vi trøster oss med bilder og minner
Vi feiret våre bryllup og bar vi barn til dåp
Vi folder våre hender til fortvilelsen svinner
For livet vil gå videre fylt med adventens håp

Vår gamle stolte kirke skal vi minnes med glede
Den hviler der på toppen over Langesund by
Når adventstiden kommer er vår by atter rede
Det aller første lyset skal vi tenne påny

Jul for meg

Jul det er snøen som daler

Lett som et lams hvite ull

og vandrende tre vise trollmenn

med røkelse, myrra og gull

 

Jul er et tre med ei stjerne

Symbolet på hvor vi skal gå

Det drysser og mangler no’n greiner

Og står der det pleier å stå

 

Jul er et hjem som er pyntet

med farger av lilla og rødt

Og krybben står pyntet i gangen

til minne om en som ble født

 

Jul er kalender på senga

pakket inn vakkert og flott

Den åpnes av ivrige hender

sjokolade til frokost er godt

Jul det er sanger som varmer

fra sølvgutters samstemte kor

Den deilige lukten fra ovnen

fra maten som lages av mor

 

Jul det er mat hele dagen

Pinnekjøtt, ribbe og torsk

Frokost serveres i lunsjen

Og kroppen blir skikkelig dorsk

 

 Jul det er filmer på TV

 Disney med Mikke og mus

 Barn som er hjemme alene

 og passer et kjempestort hus

 

Jul det er barna som venter

som herjer og finner på tull

Til slutt kommer endelig nissen

med sekken helt stappende full

 

Jule det er nøtter som knekkes

av hassel og triviell Quiz

Askepott, hun får tre stykker

og ender så opp med en prins

 

Jul er som lys i et mørke

som viser oss veien helt hjem

Der samles familien i stuen

selv om du er snill eller slem

 

Jul er å bygge en framtid

basert på å dele og gi

Rusler du mila med dørstokk

går du på tilgivelsens sti

Jul er en klem til oss alle

Og samholdets årlige dåp

Vennskapets hender som leier

og tanker som gir oss et håp

Jul er en tid for å huske

På alle som sultet og led

For barn skal ha lov til å håpe

På varme, på ømhet, på fred

Jul gir oss grunn til å minnes

Et år som gikk alt for fort

Jul gir oss grunn til å takke

Og tenke på dem som gikk bort

Når ord går til krig

Et vrient problem - er det mulig å løse?
Debatt er en krig som skal gi oss litt fred
Snakker du fort som en mitraliøse
Diagnosen du får kalles munndiare


Ladete setninger smeller i rommet
Argumentene brukes som ammunisjon
Bokstavtroppen samler seg klare til angrep
Ordkrigen kalles for en diskusjon




Uærlige stemmer som skarpladde våpen
Adjektivskudd brukes ikke med vett
Vi skyter hverandre med interjeksjoner
Substantiv fyres med en, ei og et




Retoriske miner blir lagt ut som feller
Med stemmen som våpen, gjør jeg meg stor
Og tegner et bilde med små metaforer
Et ordskifte vinnes med fremmede ord




Jeg ruster til angrep, er klar til å sikte
Magasinet mitt rommer et helt alfabet
Grammatikken skal bygge en språklig bombe
En overskrift rammer med krigstypen fet




Sarkasme kan treffe deg midt inn i blinken
Jeg fyrer av fraser fra A helt til Å
De kommer fra levra og skytes fra hofta
Substansen, kan hende - er litt så som så

Ny-ord som selfie de lar seg jo bruke
Forkortende ord er i dag blitt en seff
Men hakker du tenner og starter å stamme
Får motstander'n inn de verbale treff

Ikke gå inn

Endelig hjemme

Lukker opp døra

Føler en stemning

Jeg kjenner fra før'a

Noe i luften

Kjip atmosfære

Stille før stormen

Noe i gjære

Vil ikke møte

De mørkeste sinn

En stemme i hodet

Ikke gå inn

Har gitt meg et oppdrag

Skal passe på

Mamma skal slippe

Julingen nå

Går inn i stua

Bærer på nag

Går bort til pappa

Stopper hans slag

Biter og sparker

Blir til et troll

Kan ikke vinne

Er bare tolv

Vet hva som kommer

Nå skal jeg blø

Tar imot banken

Tror jeg skal dø

Langt ut på natta

Våkner til liv

Djevelen sover

Jeg henter en kniv

Tårene triller

Skal dele ut bot

Hever mitt våpen

Men har ikke mot

Hvor barnslig går det an å bli...

Et barn har tatt bopæl i hodet
Det dukker fram ny og i ne
Sklir du og ramler i hund’bæsj
Da føler jeg trang til å le

Lørdagskos pleies i heimen
Vri åtter med barna i kveld
Jeg stokker og deler til alle
Gir åtterne glatt til meg selv

Familie, selskap og middag
Vi sitter rundt bordet og preker
Barna får slippe løs tidlig
Misunn’lig jeg ser på de leker

Kona ser Cæsar på TV
Fotball er mere for meg
Fjernkontroll knabbes fra fruen
Hun banner og rusler sin vei

En søndag det kom fram et forslag
På tide å rusle en tur
Jeg nektet, og satt meg i sofa’n
Jeg furtet, var kjempesur

Lørdagsgodt kjøpes i mengder
Men barna de nekter å dele
De sovner med posen i hånda
Da ser jeg mitt snitt til å stjele

Jeg krangler med sønnen om FIFA
Kjøpt inn for pengene mine
Han nekter å gi meg kontrollen
Jeg tar den; han starter å grine

Å tape for kona i Ludo
Jeg reiser min nedslåtte kropp
Jeg smiler og fyrer opp peisen
Så brenner jeg spillet opp

Viser fram fisken på Facebook
Tok den på stang i det fri
At kjøpet ble gjort på butikken
Det skal jeg jo aldri si

Husker du: Husker du?

Mandag var det mandagsfilm
Og tirsdag finsk teater
Komikveld på onsdagen
Men når var Tramteater?

Torsdag snurret sportshjørnet
«Dektektime» fredag
Lørdag skinte Erik Bye
Søndag var det sportsdag

Barne-TV, Lekestue
Med Vibeke den snille
Labbetuss og vinduer
Og Børresen den ville

Med Sjonkel Rolf og Titten Tei
ble Barne-TV løfta
Onkel Lauritz’ Teodor
Han syklet rett i grøfta

Med skumle bjørnen Collargol
Skulle barna se det?
Programmet diskutertes høyt
på voksen Barne-TV

På hellig vis, til hellig tid
I Trægdes atmosfære
Han snurret en flanellograf
og presenterte været

Det var en gang – et menneske
Programmet det var gildt
Men så kom Gorgon vaktmester
med Pompel og med Pilt

Professor Drøvels hem’lighet
Den gjorde oss godt vante
I motsetningen til teknisk feil
og samegutten Ante

En TV hadde NRK
Professor Baltazar
Vi switchet om til Hegerfors
For svenskekommentar

SVT med en og to
Dets Sportsspegel var jippi
Fra Saltkråkan og hvite sten
Til Emil og til Pippi

Husker du han Charlie George
Og Super-Leeds og Keegan
Kong Olav støttet Arsenal
Mens Liverpool vant liga’n

Fotballkort med tyggis i
De tøffe av de tøffe
Korte shorts med bulker i
Så langhåra og røffe

I 70 var Brasil på topp
Pele, hvem glemmer han
Mens Vest-Tyskland tok over så
Og Keiser Franz ble mann

Oransje og Argentinas lag
Om VM-tittel kjempes
Juntaens menn vant krigen lett
Og toppscorer'n het Kempes

Ti i skuddet  – Vidar Lønn
Vi tok opp trudelutten
men mentometerknappelyd
kom alltid med på slutten

Slengbukser som digre telt
Platåskokledde føtter
Vi hørte på kassettene
Og sa vi digget Røtter

Lewis-bukse, Wrangler-jeans
En Baxter kostet 100,-
Sosser her og freaker der
Jeg lot meg jo forundre

Aurlandsko og Islender
Pluss Duffelcoat-staffasje
Men den barskest av alle
syklet rundt på en Apache

For kvinnesak, mot EEC
Og tog i lange baner
Demonstranter lenket seg
Med Nei på Alta-faner

På skolen fikk vi fyllepenn
og stor vaksinesprøyte
Det banket på, vi reiste oss
Så spilte vi blokkføyte

Joikakaker, Trøndersodd
Og torsk i lange baner
Men lungemos var fienden
og vondt i alles ganer

I stresslessen satt bestefar
og røyket karva blader
mens mamma rullet winner tip
og leste ukeblader

Det Nye var for jentene
en bibel for de fleste
Mitt første kyss i Romantikk
I smug vi stod og leste

Av Sølvpilen vi lærte alt;
Sioux og totempåle
Forelska var vi alle mann
I squawen Månetsråle

Wenche Myhre, Anni-Frid
Agnetha, polske Alex
Sala Palmer, Stupedama
Kvinns som da sa sex

Idrettsstjerner; mange der
Men best var Ingmar Stenmark
Tennis-Borg var ismannen
med kokain som sitt knark

Vår fritid den var fylt med alt
fra klem og klapp til kyss
Vi tygget Toy og drakk en Tab
Og fant på mange hyss

Kjemisettet til kompisen
Vi burde nok gått ut
Vi blandet alt og ristet godt
I taket stod en sprut

Det er nordmenn som er bra
Prima Vera de var best
Men Baccara; sin boogie, sird
en sugde aller mest

Sveisen a la syttitall
Halvlangt hår med lugg
Epleshampoo’n duftet godt
Mens kjeften tygde bugg

Av nissen fikk vi Stiga-spill
Med fotball og ishockey
Mens Erik Håker kjørte ut
Rett før han kom i hockey

I skøyter seiret s-ene
Men så kom Eric Heiden
Sjøbrend, Storholt, Stenshjemmet
De tapte skøytefeiden
Verden den var øst og vest
Den kalde krig var floken
Som barn vi hadde løsningen
Kalt Hakkespetteboken

Psykedelisk form og mønster
Oransje og vegger grønne
Og se nå ikke bort ifra
At nabo’n tok en bønne

I sør der lå det flere land
Som Legoland og Syden
De fleste dro til campingplass
og drakk seg ganske snyden

Men noen dro til Svinesund
og gledet sine gutter
Det funket bra i postkasser
å sprenge kinaputter

Jeg bør vel nevne miniski
Og dreietelefonen
Frøken ur ga klokkeslett
Kong Olav var på kronen

Idi Amin, Ugandas sjef
var kjent som kannibalen
Lucky Luke og Willer Tex
red trygt og godt i salen

Cleese; Hotell i særklasse
Han tråkket i salaten
Men Nadia Comaneci
hun gikk raskt ut i spagaten

Debatten gikk rundt 007
For hvem var best av Bond
Var Connery på toppen?
Og Roger Moore på «bånn»?

Torbjørn Egner/Anne Cath
For evig huskes de
For mormor hadde mange barn
Sofie var aldri blid

Vi lekte godt med jojo-er
De kom fra Coca Cola
Men ingen kunne hoppe
etter mester Bjørn Wirkola

Nigth Fever i discolys
Travolta òg i Grease
Oddvar Norli statsminister
Og Kvannmo var vel vis?

Jeg husket litt, men hva er glemt?
Er Flåklypa blitt med?
Jeg avslutter med serien
med navnet: Takk for det….

Dåp

Hvit og uskyldig
Kirken er åpen
Kjolen som svøpe
Bæres til dåpen

Den vakre prinsesse
Lovsang skal gjalle
Reisen har startet
Vi reiser oss alle

Alle er pyntet
Øyne er blanke
Bibel siteres
til ettertanke

Faddere samles
Fonten i senter
Fomles med luen
Presten han venter

Vannet er hellig
Gudmoren kjæler
Velsignelsen leses
Dåpsbarnet vræler

Hvem er den mannen?
Er dette slutten?
Når er jeg ferdig?
Jeg vil ha sutten!

Det hun skal lyde
Alt skal det favne
Hva skal hun hete
Erle er navnet

Smukken velsignes
Fadderne lover
Jenta blir rolig
Så er det over

Fikk ikke leve

Lykken rundt hjørnet

De ventet i spenning
Et barn var på vei
En lykkelig vending

Så gøy det skal bli

Nå blir vi foreldre
Kjærlighetsbarnet
Vi skal aldri gneldre

 Får noen frampeik

I framtidens speil
Legene mumler
Det er noe feil

Lever i angsten
Er fosteret dødt
Fullfører løpet
Ei jente blir født

Hun smiler til livet
Den vakreste møy
Ligger hos mamma
Sin stillehavsøy

Så kommer sjokket
Ja, selv om de visste
Fødelsesdagen
Blir trolig den siste

Håpet er ute
Stopper å tro
Livet står stille
Når tre blir til to

Kjemper mot skjebnen
Gir ikke opp
Tapper, en stabeis
Men så er det stopp

Et liv ebbet ut
I mamma sin favn
Døden er rolig
Men skaper et savn

Gikk ikke veien
Et barn måtte vandre
det verste av alt
Det er ingen å klandre

De gjør som de fleste
Og gråter en elv
Ransaker sinnet
Bebreider seg selv

 

Gi meg en grunn

Gi meg en god grunn

Argumenter med stil

Meninger med bunn
Levn det ingen tvil

Gi meg et argument

Meninger med bunn
Ikke vær omtrent

Men gullkorn ifra  munn

De tungtveiende ord

Verdt sin vekt i gull
Kom med en metafor
Et bilde uten hull
 

Bruk gjerne ironi
Men rett må være rett
Få meg litt på glid
Jeg sier nei - uansett

Høsten

7 år - Ettertenksom og glad

 

Langøytangen fyr i soloppgang - Langesund

 

 

Døden - trist og ufattelig

Har laget noe så trist som en liten diktsamling om døden.
Robert

Jeg bare kikker opp
Han er borte for alle vinder

Han har vandret den siste vei 

Han etterlot godhetens minner

Men tok med seg hele seg

 

Den beste av de som vi kjenner

Fikk beskjed om å pakke og gå

Her sitter vi alle hans venner

Det er vi som er ensomme nå

 

Kapteinen var vant til å vinne

Måtte komme et tap helt til sist

Jeg kjenner og føler et sinne

Min gråt er uendelig trist

En lagspiller helt til det siste 

Ville oss alle så vel 

Positiv selv om han visste 

musikken vil stoppe en kveld

 

Til slutt vil jeg tankefullt mene

Jeg skal ikke stoppe opp

For aldri vil jeg gå alene

Jeg kan bare kikke opp

   John GerardDet er som om fuglene slutter å synge
Det er som om en vegg har ramlet ut av Wrightegaarden
Det er som om sola har forsvunnet fra Langesund
Der er som om selve livet har tatt seg en pause
Det er som om musikken plutselig ble slått av
Vår lille bys store forsterker, er borte
Det er helt stille

 

Borte for godt
Der livet var vakkert, vidunderlig flott
Er plutselig omgjort til mørkeste kott
Sommeren sluknet og høsten kom brått
Og raste et byggverk på vei til et slott
for kreften er grusom og rammet så rått
To livsglade øyne som skinte så flott
Et barndommens skopar som knapt nok var trådt
Har stoppet sin vandring før veien var gått
De tyngste og tapreste tårer er grått
Ei jente på 16 er borte for godt

Livets vann
Ingen trøst når et barn dør

Bare et stort sort hull,
av tristhet, sorg, tomhet, sinne, håpløshet, smerte, ensomhet

Kan minnene om glitrende barneøyne gi deg håp om en fremtid?
Kan bildene av ivrige barnehender holde hodet oppe?
Kan lyden av barnelatter gi deg smilet tilbake?
Kan drømmen om tassende skritt nattestid gi deg søvnen i gave?
Bygg deg en bro av gode minner
Over det store, sorte hullet

Gråt det fullt av flotte opplevelser
Gråt det til et lite vann
Livets vann – et kort, vakkert liv
Ditt liv blir aldri som før – men det kan leves

 

Ikke alene

hvis du lider i det stille
vil kun egne tårer trille
hvis du åpner opp for venner
dine tanker flere kjenner

hvis du står der helt alene
kan ingen andre mene
får du hjelp av dine nære
kan din sorg bli til å bære

For venner vil
Gjerne være til
For deg
- og for meg

Livets trapp

Et måbevisst barn

En tøff liten kropp

I bunnen av trappa

Vil klatre den opp

Det står der alene

Han tenker: jeg vil

Ønsker så gjerne

Men får det ikke til

Livet er vanskelig

Og trappa er bratt

Han trenger litt hjelp

Før det går mot natt

Gutten blir reddet

Blir løftet i været

Av to sterke armer

Ja, hvem kan det være?

Fars trygge hender

Er skaffet til veie

Han stabber av gårde

Det hjelper å leie

Midtveis i trappa

Klarer seg selv

En far står alene

Så ensomt kveld

Tanker blir tenkt

Hvem var det han ble

Halvveis i livet

Gå opp eller ned?

Er livet en trapp

Som alltid er glatt

Når aldri til toppen

Fordi den er bratt

Hvor langt skal man komme

Når skal man tørre

og be om litt hjelp

Hvem kan man spørre

De mørkeste tanker

Det dystreste sinn

Han speider der opp

Mot helt siste trinn

Øverst i trappa

Ser han en mann

Han virker så kjent -

og smiler til ham

Han hviler på stokken

En grå, gammel krok

Han speider fra toppen

Og framstår så klok

En trapp er som solen

Går opp og går ned

Du velger ditt mål

Og så får du fred

Han titter tilbake

Mot ungdommens vår

Bestemmer seg fort

Mot toppen han går

 

 

Dødens ansikt

Det kunne ikke skje
Men det hendte i fjor
Nasjonen ble rammet
Manifestet av ord

Eksperter har forsket
Men mange ble paffe
Han er jo helt klin kokos
Han kan ikke straffes

Politikere mente
Det er ikke riktig
Han er ikke gal

Fengsel er viktig

Fagmiljø kranglet
Utredet på si
Selv kalte han svaret
Dumt og  latterlig

Så kom den dagen
Vi telte oss ned
Døren gikk opp
Og hva fikk vi se

Døden sitt ansikt
Smilte til oss
Krevde sin frihet
Og riket sitt kors

Nødverge, sa han
For å redde sitt folk
Forvirrende tanker
Som krever en tolk

Er hjernen alene
Sinnsyk og gal
Eller kan det nå stemme
At han er normal

Observasjon
går hit og litt ditt
Det vi så av mannen
Var en liten bit

Retten bestemte
Utrede igjen
Vi vil være sikre
ikke noe men

En syk tankemåte
Det er jo en risk
at funn så vil vise
en mann som er frisk

Enden på visa
Nå er han berømt
Frisk som en fisk
Til fengsel ble dømt

Livredd egen pappa
Om hjelpeløse barn
Er det blitt fortalt
Kjærlighet og føde
Er det beste av alt

Dessverre så ofte
En far blir et troll
Ødelegger kona
Med all type vold

Bygger opp redsel
Dødsangst og frykt
Barn går i dekning
Men ingen er trygt

Helt musestille
Skritt går i trappa
Knirker i døren
Livredd sin pappa

I dag er det beltet
Ryggen skal brynes
Pisken må treffe
Men må ikke synes

Et barn kan ei skjønne
Det sterke sinnet
Bilder for alltid
Brenner i minnet

Et liten gutt lærer
Det går ikke vel
Blir også en pappa
Som tyr til vold selv

Tar vi et ansvar?
Hvem griper inn?
Ingen fortjener
Et ødelagte sinn

Det mangler èn
De ensomme sjeler
kan falle så fort
Vi andre vi dveler
ved valg som ble gjort

Jeg teller i tristhet
og vet hvem det er
Jeg teller i visshet
du er ikke her

For brått ble det stille
Et sete står tomt
Forstår at du ville
Men synes det var dumt

En vei full av svinger
Kom stadig en ny
Med brukne vinger
Så vrient å fly

Å ro uten årer
kjøre uten ratt
Vi gråt våre tårer
Da du sa god natt

De vansker du møtte
Formørket ditt sinn
Vi ønsket å støtte
Men slapp ikke inn

Du levde i troen
Det skulle bli bra
Til slutt fant du roen
Du valgte å dra

Kapteinen for gjengen
Han gikk av sin vakt
Så ensomt i sengen
Der ligger din drakt

Jeg gikk i din lære
Du var som en bror
Som deg vil jeg  være
Når jeg skal bli stor

Til lykke på ferden
Hvor enn den skal gå
Den beste i verden
Har reist fra oss nå
 
Når jeg stille blunder
Da kommer et savn
Av smilende stunder
som bærer ditt navn

Umulig å glemme
Den beste av menn
Får aldri mer klemme
Min vakreste venn

                         Takk!
 

Slik er mitt savn
Stearinlyset brenner
Minner om deg
Bildet på bordet
Smiler til meg

Minnene lever
Hedrer ditt navn
Tårene triller
Slik er mitt savn

Aldri mer møtes
Ikke en klem
Borte for alltid
Tomt i ditt hjem

Ga meg så mye
Min beste venn
Alltid tilstede
Vi møtes igjen

Lyset er slukket
Solen gått ned
Varmen din føles
Hvil nå i fred

Middag for en
To ble til ensom

Alene og gammel

Dekker på bordet

En ledig skammel

Sitter og venter

Spisser opp øra

Snart er det middag

Gikk det i døra?

Vinden som lurte

Ekkel og kulten

Pirker i maten

Er ikke sulten

Oppvasken ryddes

Kaffe i koppen

Savnet er grusomt

Skjelver i kroppen

Kikker på bilder

Tanker får hvile

Lykkelige minner

Henter fram smilet

En ting er sikkert

Livet vil kreve

Ble du alene

Husk på å leve

Fikk ikke leve

Lykken rundt hjørnet

De ventet i spenning
Et barn var på vei
En lykkelig vending

Så gøy det skal bli

Nå blir vi foreldre
Kjærlighetsbarnet
Vi skal aldri gneldre

Får noen frampeik
I framtidens speil
Legene mumler
Det er noe feil

Lever i angsten
Er fosteret dødt
Fullfører løpet
Ei jente blir født

Hun smiler til livet
Den vakreste møy
Ligger hos mamma
Sin stillehavsøy

Så kommer sjokket
Ja, selv om de visste
Fødelsesdagen
Blir trolig den siste

Håpet er ute
Stopper å tro
Livet står stille
Når tre blir til to

Kjemper mot skjebnen
Gir ikke opp
Tapper, en stabeis
Men så er det stopp

Et liv ebbet ut
I mamma sin favn
Døden er rolig
Men skaper et savn

Gikk ikke veien
Et barn måtte vandre
det verste av alt
Det er ingen å klandre

De gjør som de fleste
Og gråter en elv
Ransaker sinnet
Bebreider seg selv

Vi har alle grått
i året som gikk
Undret på hvorfor
vi fikk det vi fikk
Sendt våre tanker
til de som stod igjen
Tent mangt et lys
for en svunnen venn

Tusener hender
har holdt i en hånd
Roser ble knyttet
til blomstrende bånd

Ungdommen selv
svarte ondskapen nei
Livet skal vandres
på ytringens vei

Det vi gir til hverandre
er det som vi får
Ta vare på alle
de kommende år