Døden er ikke farlig eller skummel
Den er bare så endelig
Om den kommer brått eller snikende
Er tristheten så uendelig
Den blir liksom aldri borte
Sorgen går ikke helt over
Noe forsvinner litt med tiden
Men resten ligger der og sover
Og brått våkner det opp
En sang, en lukt, et minne
Plutselig renner tårene
Følelsen av savn, glede og sinne
Bildene svinner kanskje sakte hen
Og fargene blir grå og sorte
Men kjærligheten blir sterkere
Og aldri blir den borte
Ja, sånn er døden for de som står igjen
