onsdag 21. januar 2015

Forestillingen: (m)ulne svar

Folket har fått en teaterforestilling
På Stortinget spilles en såpeopera
Det koster oss knapt en politisk skilling
Men den er ikke morsom og noe vi vi ler'a
 
Skurken er utpekt og til stadighet dømt
Sikkerheten er usikker i landet
Ennå har banditten verken gått eller svømt
For selv en mulla kan'ke gå på vannet 
 
Høyre og AP har prøv om hverandre
Mens KRF har satser på hjelp i fra oven
FrP vet alle andre å klandre
Menneskerettigheter, pøøh - nå bryter vi loven
 
Så deilig å sitte med intet ansvar
Siv Jensen var dronning i opposisjon
På scenen står Sandberg, og er noe til kar
Mens Anundsen stammer med uklar diksjon 
 
Ja, media frotser i floskler og fraser
Stanghelles mening blir lagt ut for deling
Publikum gjesper til Sandberg som raser
Så - i neste akt ventes Brynjar Meling
 
Og spillet blir anmeldt og dommen blir felt
Terningkast 1, forutsigbart - å jada
Det ankes og akkes, men nå er det meldt
En løsning er kommet - den lukter av svada
 
For nå har regjeringen fiksa og ordna
Tatt ansvar og ryddet den politiske røra
Ja - Siv hyler ut Mullah Krekar sitt morna
Ut av landet og helt bort til Kyrksæterrøra

Teppet går ned, hør farsen er slutt
Applausen er stille blant kvinner og menn
Men ingen vil gå, nei ingen går ut
For søke vet - stykket blir satt opp igjen

 
 
 
 

torsdag 15. januar 2015

Avmakt og håp....

Ondskapens elver ble blodigste foss
En tsunami av vold og feigeste drap
Terroren skylte bort håpet i oss
Vi druknet i tårer av bunnløse tap
 
Vår verden serverer oss hoder på fat
Barna er redde - de voksne på vakt
Tastaturene hamrer ned titler med hat
Vår engstelse stiger i skuddenes takt
 
Vi banner i bønner til jordklodens herre
Vi hulkende spør: Hvor går veien nå?
Skal verden vår bare bli verre og verre?
Er troen og gleden i ferd med å gå?
 
Porten er vid og døra er åpen
Kom la oss entre og stige inn
Vi legger bort tungsinn og skarpladde våpen
Og tar med oss sekken med åpent sinn
 
La regnbuen danne den videste rammen
Vi tegner en framtid med fargede kritt
Nyanser i meninger fører oss sammen
Vår ordbruk er åpen - visk bort sort og hvitt
 
Når regnet og solen kan skape en bue
Og male vårt bilde - et fargerikt kart
Så øyner vi atter den hviteste due
Og framtiden er ikke lenger så svart