Avmakt og håp....

Ondskapens elver ble blodigste foss
En tsunami av vold og feigeste drap
Terroren skylte bort håpet i oss
Vi druknet i tårer av bunnløse tap

 

Vår verden serverer oss hoder på fat

Barna er redde - de voksne på vakt

Tastaturene hamrer ned titler med hat

Vår engstelse stiger i skuddenes takt

 

Vi banner i bønner til jordklodens herre
Vi hulkende spør: Hvor går veien nå?
Skal verden vår bare bli verre og verre?
Er troen og gleden i ferd med å gå?

 

Porten er vid og døra er åpen
Kom la oss entre og stige inn
Vi legger bort tungsinn og skarpladde våpen
Og tar med oss sekken med åpent sinn

 

La regnbuen danne den videste rammen
Vi tegner en framtid med fargede kritt
Nyanser i meninger fører oss sammen
Vår ordbruk er åpen - visk bort sort og hvitt

 

Når regnet og solen kan skape en bue
Og male vårt bilde - et fargerikt kart
Så øyner vi atter den hviteste due
Og framtiden er ikke lenger så svart