Han pakker ut dagen
Traktelyd er første presang
Kroppen knirker i takt
Som en velkjent gammel sang
Solen spiller pantomime
Varmer opp en gammel kropp
Sekken ble pakket i går
Ut på skjæra en siste stopp
Det er siste sommerdag
Hav og himmel smelter blått
Han skuer sin egen horisont
Ser veien han har gått
Går til sin faste plass
På folkemunne døpt hans navn
En kjent silhuett for alle
Det kommer til å bli et savn
Et obligatorisk bad
Det er så mye han skal nå
Dagen gir ham gaver
Vakre minner strømmer på
Morgendagen bringer regn
Svabergvask før neste gjest
Han støtter seg til stokken
Snur seg som en siste gest
Nok en dag i livet
Han kjenner en indre fred
Sekken kan stå igjen
Nå kan solen gå ned
