De gamle, varme hendene var så god holde i. Trygge anker i livet Klokhet i hver finger og kunnskap i hver bevegelse
Mors flittige hender kunne brodere mil etter mil. Og de kunne høste bær, vanne blomster med omtanke og lage mat og kaker med kjærlighet
Vi vil huske de ivrige håndbevegelsene som alltid prøvde å holde oss igjen når vi skulle gå
Men mor sine hender stelte ikke bare huset. Hun kunne heve dem, men senket dem alltid kjærlig. Hun holdt de beskyttende over hele flokken sin - som hun elsket så høyt
Hendene hennes ble brukt til ærlig arbeid. Ljugekors forekom aldri, men i bekymrede tider foldet hun dem nok til en stille bønn.
Nå har de gamle, varme krokete hendene vinket farvel for siste gang - til familien hun var så stolt av
Og i forsikring om at alle hadde det bra, fikk mors hender vinger. Som en engel har hun fløyet til den siste og velfortjente hvile.
For kikker du opp på stjernene en trist og vemodig kveld, vil du bak tårene se at mors hender endelig holder far sine. Det var disse hender som en gang lovte til døden skiller oss ad. Nå er de gjenforent.
Nå er vi triste og sorgfulle, men kanskje var tiden inne for at far skulle få mors hender tilbake. Tenk så mye de har å fortelle. Så selv om savnet er stort, vet vi at de er i trygge hender❤️
