Har du kjent på det noen gang? Akkurat når det har sluttet å regne en varm vårdag og sola bryter gjennom skylaget for å varme opp bakken. Tørke opp gresset. Dampen som stiger opp og inn i neseborene. Lukten av alle dufter på en gang. En lukt umulig å beskrive, meningsløs å tegne - men som du aldri glemmer. Lagres i hjernen som parfymeduften fra din første forelskelse. Lykke! Uimotståelig!
Eller duften som møter deg en nydelig sommerdag. På vei til sjøen for å ta et bad. Du lukter liksom havet før du ser det. Saltvann, tang og tare, måker, solkrem. Blir nesten for mye på en gang. Men kombinert med synet som dukker opp - blått hav, lyseblå himmel, vakre svaberg og late mennesker blir det et maleri av en duft som du henger opp i minnet til evig tid. For alltid.
Og hva med en høstdag på fjellet. Etter en lang innestengt biltur, åpner du døra til den ville naturen du bare har sett gjennom bilvinduet. Den første gangen du snuser inn sanseinntrykket av høstfjellet, glemmer du aldri. Der og da skapes en uendelig kjærlighet til naturen. Hver gang du åpner døra og kjenner mose, ferskvann, myr og småbjørk fylle bilen med rein fjellcologne, vil historiene og minnene fra fjellturene strømme på. Reinsdyrflokken du skremte opp, rypene som gjorde at du skvatt, sporene av en hare og den store fjellørreten du aldri fikk landet. Opplevelser! Inntrykk!
Husker du mørket i skogen. På vei hjem. Kjenner du fortsatt frykten for at noen skulle hoppe fram for å skremme deg. Ta deg. Du nærmest sniffet deg fram på stien for å finne veien hjem. Snublet og datt. Sort jord på hendene. Skrubbsår på knærne. Oppe på himmelen kunne du i ny og ne skimte månen, før skyene igjen gjorde det bekt mørkt. Eimen som rev og slet i neseborene sitter som redsel i kroppen din den dag i dag. Ser du en skrekkfilm eller thriller på TV, kjenner du den samme lukten. Død! Fordervelse! Frykt!
Men ingenting kunne overgå den deilige følelsen av å komme trygt hjem til mamma. De kjente og kjære luktene fra det som i dag er barndomshjemmet ditt. Og som fortsatt dufter det samme. Hjemmelagde kjøttkaker! Pannekaker! Kaker!
En trøtt ettermiddag kommer du hjem fra jobb. Sliten. Litt lei. Lander i sofaen og ser passe mørkt på livet. Plutselig kommer en liten krabat krabbende. Vil opp til deg. Vil kose. Skjønner dine behov. Legger seg opp på brystet ditt. Helt stille. Du snuser inn kroppsduften fra ditt eget kjøtt og blod langt opp i hjernen. Litt gulp. En klump i bleia. Du bryr deg ikke! Du er i ferd med å oppleve uendeligheten. I fem sekunder. De mørke skyene blåses vekk fra himmelen. Den triste eimen fra skogen forsvinner som dugg for solen. Fjellet og sjøen fyller opp tankene dine. Høytrykk. Pjokken blir lei av å kose og du er full av energi. For en kombo!
Lykken finnes ikke på flaske. Kjærlighet kan ikke kjøpes. Den ligger i luften. Må sanses. Duften er livet.
