Hva vi vet - om pubertet

Humøret skifter for ingenting Hjernen er under ombygging
Føtter så store som flytebrygger
Grandis og burger er hva de tygger
Laxern på sofaen, ligger i stolen
Hater maset om lekser og skolen
Sitter på PCen dagen lang
Snakker og banner med kuleste slang
Stemmen går fra falsett til bass
Mamma og pappa er bare et drass
Helt til de maser om penger
Til noe viktig de "faktisk" trenger
Verden går under - livet er i krise
Når arvingen oppdager den minste kvise
Ja, dette er noe av det vi vet
Om den fantastiske tiden som heter pubetet

-

første dag på skolen

Fem og et halvt - skal begynne på skole
Sekk på ryggen - sommerfugler i magen
- Hva heter du? - jeg heter Ole
- Håper vi kan tegne hele dagen

To stolte voksne - følger til skole
Pc på ryggen - kamera på magen
- Hvem er dere? - Foreldrene til Ole
- Håper vi vil minnes denne dagen

En tåre fylt med glede

Barnet sovnet søtt
Så fredfullt på sin pute
Drømmen har hun møtt
Den var helt i rute

Månen skinner inn
For en vakker kveld
Den lyser i mitt sinn
Jeg smiler for meg selv

Kjærlighetens tåre
En dråpe fylt med glede
Ingen vil vel såre
Et barn som ligger nede

Jeg kysser henne nøye
Jeg gråter uten smerte
Tar bilde med mitt øye
Og putter det i hjertet

  - tenker det var verdt det

Det hender med barnehender

En tusj amok på veggen
Og knutekrøll på lissa
Et melkeglass som velter
Bomma da han  tissa

Fantastisk som det brenner
Med fyrstikker som venner
Utrolig hva som hender
Med to små barnehender

Mandags-mantra:

Mandag – en mannedag
Man er da en mann
Mandig og menneskelig
Myk og medgjørlig
Med meningers mot
Mektig og myndig
Mystisk og morsom
Men må man, så må mann:
Madam et mademoiselle
Mamma og mor
Resten av uka er deres…

Trett av internett?

Alle babler om internett
Trippel dobbel-v er så fett
Vi må ha Facebook og Mac
Har du ikke - erru slækk

Youtube og spotify ruler
IPod, eBook, og IPad for de kule
Ser du på TV har du mega-missa
Og uten en blogg blir du giga-dissa

Pirate-bay for de lærde
Og html for de nerde
Skaff deg byte og skype
for å bli en e-Type

Web 1.0 og 2.0
Erre pensum i tull?
Er du bitter
Kvitr på på Twitter

Skryt fra media
Til Wikipedia
Youtube vil alle se
Google-søk på en to tre

finnes det pruting
på cloud computing
og er chatting
det samme som hacking

Gi meg en integrering
Og gjerne en standardisering
Eller skaff deg en app
En kommunal IT-ræp

Og hvem er best
I smartphone test
Galaxy eller iPhone
ET phone home

Min side
Og din side
Loginn
På Altinn

Velkommen til jord digital
Værsågod bli gal
Søknad om hjelp på e-postmelding
Svaret for du på en e-oversending

Her har du din e-resept
Du foreskrives et konsept
En nett-PC med harddisk
Da blir du frisk som en fisk

                  Robert Lien Pettersen (mai 2011)

Mil etter mil i bil

Ferie og fullstappet bil
Tre søte småbarn barn i setet bak
Turen starter i høyre fil
Med godteri, brus og en lekesak
Ferie er herlig - det er ikke tvil

Synging og latter og barnesmil
Harmonien lever - men den er skjør og svak
Barn er ikke skapt for mil etter mil
Det begynner med krangling og ender med brak
Mens pappa kjører forbi i Petter Solberg-stil

Vondt i magen

Kikker ut av kjøkkenvinduet, klokka er åtte. Den smale skoleveien er badet i sollys. Ei lita jente med orange ryggsekk tusler forbi i det nydelige vårværet

Hun går der i sin egen lille, trygge verden. Hun strutter av livsglede. De små korte beina fører henne framover i livet. Jeg følger henne med blikket, det er som et lite frampeik for meg. Til høsten skal min egen lille, store jente begynne på skolen. Da er det hennes tur til stolt å rusle til skolen. Jeg får nesten tårer i øynene. Det er akkurat som vakkerheten og vemodet møter hverandre. Jentungen min skal stå på egne ben, løsrive seg fra mamma og pappas trygge favn&.

Plutselig, nesten brutalt blir jeg revet ut tankene mine. To svære trailere melder sin ankomst. Med sigaretten i munnviken og bustete hår, dundrer den første doningene forbi, tett fulgt av den andre. I mot kommer det en litt mindre lastebil. Den lille jenta tar et kjapt skritt nærmere gjerdet. Det provisoriske grassfortauet på utsiden av huset mitt er det eneste som skiller den lille skolejenta fra lastebilen. Vi snakker bare centimetere med klaring mellom lastebilen og grassfortauet og mellom lastebilen og trailerne.

Det er som om verden stopper opp. Selvsagt bremser sjåførene ned. Men for jenta føles det utrygt. Kroppsspråket er ikke til å ta feil av. Hun har sluttet å gå. Hun står med ryggen til, men jeg innbiller meg at hun med forskremte øyne står og venter til kjøretøyene har passert. For meg passerer helt andre bilder i hodet mitt. Jeg får vondt i magen.

Så begynner den lille jenta forsiktig å gå igjen. I det fjerne hører jeg en ny trailer er på vei. Litt lenger ned i gata må hun krysse veien....

Diktsamlingen: Barn, bedre, best