Døden - trist og ufattelig

Har laget noe så trist som en liten diktsamling om døden.
Robert

Jeg bare kikker opp
Han er borte for alle vinder

Han har vandret den siste vei 

Han etterlot godhetens minner

Men tok med seg hele seg

 

Den beste av de som vi kjenner

Fikk beskjed om å pakke og gå

Her sitter vi alle hans venner

Det er vi som er ensomme nå

 

Kapteinen var vant til å vinne

Måtte komme et tap helt til sist

Jeg kjenner og føler et sinne

Min gråt er uendelig trist

En lagspiller helt til det siste 

Ville oss alle så vel 

Positiv selv om han visste 

musikken vil stoppe en kveld

 

Til slutt vil jeg tankefullt mene

Jeg skal ikke stoppe opp

For aldri vil jeg gå alene

Jeg kan bare kikke opp

   John GerardDet er som om fuglene slutter å synge
Det er som om en vegg har ramlet ut av Wrightegaarden
Det er som om sola har forsvunnet fra Langesund
Der er som om selve livet har tatt seg en pause
Det er som om musikken plutselig ble slått av
Vår lille bys store forsterker, er borte
Det er helt stille

 

Borte for godt
Der livet var vakkert, vidunderlig flott
Er plutselig omgjort til mørkeste kott
Sommeren sluknet og høsten kom brått
Og raste et byggverk på vei til et slott
for kreften er grusom og rammet så rått
To livsglade øyne som skinte så flott
Et barndommens skopar som knapt nok var trådt
Har stoppet sin vandring før veien var gått
De tyngste og tapreste tårer er grått
Ei jente på 16 er borte for godt

Livets vann
Ingen trøst når et barn dør

Bare et stort sort hull,
av tristhet, sorg, tomhet, sinne, håpløshet, smerte, ensomhet

Kan minnene om glitrende barneøyne gi deg håp om en fremtid?
Kan bildene av ivrige barnehender holde hodet oppe?
Kan lyden av barnelatter gi deg smilet tilbake?
Kan drømmen om tassende skritt nattestid gi deg søvnen i gave?
Bygg deg en bro av gode minner
Over det store, sorte hullet

Gråt det fullt av flotte opplevelser
Gråt det til et lite vann
Livets vann – et kort, vakkert liv
Ditt liv blir aldri som før – men det kan leves

 

Ikke alene

hvis du lider i det stille
vil kun egne tårer trille
hvis du åpner opp for venner
dine tanker flere kjenner

hvis du står der helt alene
kan ingen andre mene
får du hjelp av dine nære
kan din sorg bli til å bære

For venner vil
Gjerne være til
For deg
- og for meg

Livets trapp

Et måbevisst barn

En tøff liten kropp

I bunnen av trappa

Vil klatre den opp

Det står der alene

Han tenker: jeg vil

Ønsker så gjerne

Men får det ikke til

Livet er vanskelig

Og trappa er bratt

Han trenger litt hjelp

Før det går mot natt

Gutten blir reddet

Blir løftet i været

Av to sterke armer

Ja, hvem kan det være?

Fars trygge hender

Er skaffet til veie

Han stabber av gårde

Det hjelper å leie

Midtveis i trappa

Klarer seg selv

En far står alene

Så ensomt kveld

Tanker blir tenkt

Hvem var det han ble

Halvveis i livet

Gå opp eller ned?

Er livet en trapp

Som alltid er glatt

Når aldri til toppen

Fordi den er bratt

Hvor langt skal man komme

Når skal man tørre

og be om litt hjelp

Hvem kan man spørre

De mørkeste tanker

Det dystreste sinn

Han speider der opp

Mot helt siste trinn

Øverst i trappa

Ser han en mann

Han virker så kjent -

og smiler til ham

Han hviler på stokken

En grå, gammel krok

Han speider fra toppen

Og framstår så klok

En trapp er som solen

Går opp og går ned

Du velger ditt mål

Og så får du fred

Han titter tilbake

Mot ungdommens vår

Bestemmer seg fort

Mot toppen han går

 

 

Dødens ansikt

Det kunne ikke skje
Men det hendte i fjor
Nasjonen ble rammet
Manifestet av ord

Eksperter har forsket
Men mange ble paffe
Han er jo helt klin kokos
Han kan ikke straffes

Politikere mente
Det er ikke riktig
Han er ikke gal

Fengsel er viktig

Fagmiljø kranglet
Utredet på si
Selv kalte han svaret
Dumt og  latterlig

Så kom den dagen
Vi telte oss ned
Døren gikk opp
Og hva fikk vi se

Døden sitt ansikt
Smilte til oss
Krevde sin frihet
Og riket sitt kors

Nødverge, sa han
For å redde sitt folk
Forvirrende tanker
Som krever en tolk

Er hjernen alene
Sinnsyk og gal
Eller kan det nå stemme
At han er normal

Observasjon
går hit og litt ditt
Det vi så av mannen
Var en liten bit

Retten bestemte
Utrede igjen
Vi vil være sikre
ikke noe men

En syk tankemåte
Det er jo en risk
at funn så vil vise
en mann som er frisk

Enden på visa
Nå er han berømt
Frisk som en fisk
Til fengsel ble dømt

Livredd egen pappa
Om hjelpeløse barn
Er det blitt fortalt
Kjærlighet og føde
Er det beste av alt

Dessverre så ofte
En far blir et troll
Ødelegger kona
Med all type vold

Bygger opp redsel
Dødsangst og frykt
Barn går i dekning
Men ingen er trygt

Helt musestille
Skritt går i trappa
Knirker i døren
Livredd sin pappa

I dag er det beltet
Ryggen skal brynes
Pisken må treffe
Men må ikke synes

Et barn kan ei skjønne
Det sterke sinnet
Bilder for alltid
Brenner i minnet

Et liten gutt lærer
Det går ikke vel
Blir også en pappa
Som tyr til vold selv

Tar vi et ansvar?
Hvem griper inn?
Ingen fortjener
Et ødelagte sinn

Det mangler èn
De ensomme sjeler
kan falle så fort
Vi andre vi dveler
ved valg som ble gjort

Jeg teller i tristhet
og vet hvem det er
Jeg teller i visshet
du er ikke her

For brått ble det stille
Et sete står tomt
Forstår at du ville
Men synes det var dumt

En vei full av svinger
Kom stadig en ny
Med brukne vinger
Så vrient å fly

Å ro uten årer
kjøre uten ratt
Vi gråt våre tårer
Da du sa god natt

De vansker du møtte
Formørket ditt sinn
Vi ønsket å støtte
Men slapp ikke inn

Du levde i troen
Det skulle bli bra
Til slutt fant du roen
Du valgte å dra

Kapteinen for gjengen
Han gikk av sin vakt
Så ensomt i sengen
Der ligger din drakt

Jeg gikk i din lære
Du var som en bror
Som deg vil jeg  være
Når jeg skal bli stor

Til lykke på ferden
Hvor enn den skal gå
Den beste i verden
Har reist fra oss nå
 
Når jeg stille blunder
Da kommer et savn
Av smilende stunder
som bærer ditt navn

Umulig å glemme
Den beste av menn
Får aldri mer klemme
Min vakreste venn

                         Takk!
 

Slik er mitt savn
Stearinlyset brenner
Minner om deg
Bildet på bordet
Smiler til meg

Minnene lever
Hedrer ditt navn
Tårene triller
Slik er mitt savn

Aldri mer møtes
Ikke en klem
Borte for alltid
Tomt i ditt hjem

Ga meg så mye
Min beste venn
Alltid tilstede
Vi møtes igjen

Lyset er slukket
Solen gått ned
Varmen din føles
Hvil nå i fred

Middag for en
To ble til ensom

Alene og gammel

Dekker på bordet

En ledig skammel

Sitter og venter

Spisser opp øra

Snart er det middag

Gikk det i døra?

Vinden som lurte

Ekkel og kulten

Pirker i maten

Er ikke sulten

Oppvasken ryddes

Kaffe i koppen

Savnet er grusomt

Skjelver i kroppen

Kikker på bilder

Tanker får hvile

Lykkelige minner

Henter fram smilet

En ting er sikkert

Livet vil kreve

Ble du alene

Husk på å leve

Fikk ikke leve

Lykken rundt hjørnet

De ventet i spenning
Et barn var på vei
En lykkelig vending

Så gøy det skal bli

Nå blir vi foreldre
Kjærlighetsbarnet
Vi skal aldri gneldre

Får noen frampeik
I framtidens speil
Legene mumler
Det er noe feil

Lever i angsten
Er fosteret dødt
Fullfører løpet
Ei jente blir født

Hun smiler til livet
Den vakreste møy
Ligger hos mamma
Sin stillehavsøy

Så kommer sjokket
Ja, selv om de visste
Fødelsesdagen
Blir trolig den siste

Håpet er ute
Stopper å tro
Livet står stille
Når tre blir til to

Kjemper mot skjebnen
Gir ikke opp
Tapper, en stabeis
Men så er det stopp

Et liv ebbet ut
I mamma sin favn
Døden er rolig
Men skaper et savn

Gikk ikke veien
Et barn måtte vandre
det verste av alt
Det er ingen å klandre

De gjør som de fleste
Og gråter en elv
Ransaker sinnet
Bebreider seg selv

Vi har alle grått
i året som gikk
Undret på hvorfor
vi fikk det vi fikk
Sendt våre tanker
til de som stod igjen
Tent mangt et lys
for en svunnen venn

Tusener hender
har holdt i en hånd
Roser ble knyttet
til blomstrende bånd

Ungdommen selv
svarte ondskapen nei
Livet skal vandres
på ytringens vei

Det vi gir til hverandre
er det som vi får
Ta vare på alle
de kommende år