Hodene er bøyde
Vi samles i stille grupper
Vi stirrer ned
På våre skotupper
Det er en som mangler
En har gått bort
Det er derfor vi alle
Er pyntet i sort
Vi gråter våre tårer
Vi ville ikke miste
Går med tunge skritt
Bak en blomsterfylt kiste
Vi bærer så tungt
På tanker som tenkes
Vi hulker og klemmer
Når båren skal senkes
Tro håp og kjærlighet
Det siste ordet skal vinne
Kjærlighet tar aldri slutt
Og dette ble siste minne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar