På Telemarkssendinga ble jeg nylig introdusert som juleekspert. Det framkalte latterkramper med nærmest påfølgende hjerteinfark hos mine nærmeste. Det er viden kjent at kona kjøper julepresangene, baker og pynter til jul. Hun har også oversikten over barnas juleavslutninger og andre selskapeligheter som skal foregå rundt juletider. Jeg glipper på det aller meste, selv barne-TV kan gå i glemmeboka, til noe irritasjon for mine barn. Sånt sett er det faktisk genialt med canal digitalboks og muligheten for serieopptak.
Men har jeg ingen plikter. Joda, det årlige julekortet - og det har jeg selvsagt glemt. Det vil si, jeg kom på det da det første fra en gammel studiekamerat smalt inn i postkassa den første uka i desember. - Det var da veldig tidlig tenkte jeg, og glemte det igjen. Den siste tiden har det ramlet inn julekort hver eneste dag og hver eneste dag glemmer jeg. Eller skal vi nå si; Fortrenger det. Men nå sier posten, eller heter det Bring, at det snart ikke er noen bønn. Kort frist til kortene må i postkassa for å rekke fram til jul.
Men jeg vet at posten lyver. De korter inn fristen hvert år. Jeg har nemlig god erfaring med å levere bittelillejulaften, og vanligvis går det bra. Men nå lyver jeg. Det har nok hendt at kortene har ankommet venner og familie i romjula. Men da tenker jeg at det må jo være hyggelig med litt post mellom jul og nyttår også. Den perioden er jo så kort likevel. Men i år ser det veldig mørkt ut med å få til dette innen romjula er over også, så da får trøsten bli at jula varer helt til påske.
Så da har jeg vel egentlig lang og ikke kort tid - sein påske i år....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar